Matlandet Norge

Det er et privilegium å få bli Norges matminister. Matlandet Norge har store muligheter og store utfordringer! Og hvilket utgangspunkt jeg har med de råvarene og den matkulturen som bare venter på å bli enda mer synlige.

Alle ønsker å fremme sin egen matkultur. Noen har også så mye å by på at de ønsker å dele sin matkultur med folk fra andre land. Jeg mener Norge hører hjemme i den divisjonen. Undersøkelser som Synovate har gjort for Landbruks- og matdepartementet viser at matopplevelser er viktige når folk er ute og reiser - både hjemme og ute.

Norske råvarer og matkultur selger godt, både for nordmenn som jakter det spesielle, og for utenlandske gjester. Vi så dette tydelig da Norge, som det første landet utenfor Frankrike, fikk arrangere kokkekonkurransen Bocuse d'Or Europe i Stavanger tidligere i sommer. Ikke bare stakk vertslandet ubeskjedent av med førsteplassen i konkurransen i dette europamesterskapet i kokkekunst; de 20 deltakerne fikk også i oppgave å lage retter av norsk laks og norsk lam fordi arrangørene mener dette er topp råvarer.

Vi har også sett det høye nivået i de konkurransene det norske kokkelandslaget har deltatt i. Det har vanket både topplasseringer og hederlig omtale hele veien. 19.-23. oktober stiller de til start som en av favorittene i «Culinary Olympi mppics» i i Erfurt i Tyskland.

Norge har med andre ord mye å bidra med - både matfaglig og med våre råvarer. Derfor har vi også tatt initiativ til å gjøre hele Norden til en egen kulinarisk region på linje med Øst-Asia og Middelhavsområdet. Vi mener vi har en kulinarisk særegenhet som er så spennende at den er noe å by fremmede på. Konseptet «Ny nordisk mat» er blitt en felles satsing g i regi av Nordisk ministerrådd. . . Når Norge, Sverige og Danmark k kapret de tre plassene på seierspallen i Bocuse d'Or Europe, er dette en pekepinn på at dette kan bli et fruktbart samarbeid.

Parallelt med dette arbeidet kan Norge ha som klar ambisjon å være Nordens ledende matnasjon. Intet mindre.

Også på råvaresida skjer det svært mye spennende om dagen. Nye sorter og produkter blir utviklet. Ikke minst ser vi at nye og etablerte småbedrifter gjør en vesentlig innsats med å trekke norsk matkultur og -tradisjon mer inn i utviklingen av nye matfristelser.

Det er flere grunner til at dette er viktig. Jeg mener det er grunn god nok å ha en matkultur å være stolt av. Vi har grunn til å kjøre brystkassa litt fram fordi vi har noe å fare med innen gastronomien. Dessuten ligger det muligheter for næringsutvikling i dette som jeg mener det er viktig åå legge til rette fo foor. Dette ønsker jjegg åå bygge bbyg videre på når å vii ska kalal utvikle u matpolitikk litikken videre vvid .

Jeg registr i trerrer også med gl glede d att dagligvarebransjen dagliigv a ssetter tt stadi t dig ig mer m pris på den pproduktu d ktutviklingen utv som skj skjer iinnnnennfor småskala matprod tp dduksjon. For det hj hjelplper pe ikke mye med p prooduktutvikling od h hviiis ikke varene når fframm m til forbrukerne.

Dett ansssvaaret må daglig ligvarebra b ansjen an fortsette å tta. Jegg er oooveerbevist om at ddett kkomm mmerr til å skje. Ikke «utav t sin i godhet goodh », som Emil ii Lønneberga ø b gaa saa, men i rein egeninteresse g i t . B BBetatalingsviljen ffor velsmakende l k d lloka kalmat er blitt så god hos så mange at dette rett og slett er et interessant marked for matbransjen. I fellesskap kan vi gjøre Norge til Nordens ledende matnasjon.