Nyheter
Mens vi venter på jordbruksopp
«Vårens vakreste eventyr» er et begrep som nå synes å bli brukt på alt som kommer om våren. Et av de sikreste vårtegnene er jordbruksoppgjøret. Og et av de sikreste elementene der er økte målpriser, som bidrar til å undergrave norske landbruksvarers konkurranseevne.
Målprissystemet har eksistert siden 1950-tallet. Det er planøkonomisk innrettet, mens markedet blir stadig friere ? med økt grensehandel og lemping på importvernet gjennom WTO.
HSHs og andres gjentatte formaninger overfor landbruksmyndighetene om at norsk landbruk bør forberede seg på lavere priser på landbruksprodukter fremover synes å prelle av både Bondelaget og Landbruksdepartementet. Hvor lenge? På et tidspunkt, om ikke så veldig lenge, vil de internasjonale rammebetingelsene, spesielt WTO-forpliktelsene, innebære en viss reduksjon i prisstøtte og tollvern. Man burde jo derfor legge opp til at målprisene skal være avtagende, ikke økende!
Målprisenes betydning for prisene på norske matvarer illustreres godt gjennom NILFs undersøkelse fra i fjor: Siden momsreduksjonen på mat (fra 23 til 12 %) 1. juli 2001 og frem til våren 2004 har matprisene blitt redusert med:1) Importerte matvarer: - 11,5 %2) Norskproduserte matvarer med importerte råvarer: - 13,9 %3) Norskproduserte matvarer med norske råvarer: - 2,0 %Totalt: - 3,4 %Kategori 3 trekker resultatet ned ? og prisene opp. Det skyldes at målprisene på norske råvarer; korn, meierivarer, kjøtt og fjørfe; har øket hvert eneste år siden matmomsreformen.
I denne perioden har Lars Sponheim sittet som landbruksminister og ansvarlig for jordbruksoppgjørene, som altså er en viktig årsak til at momshalveringen i 2001 nesten er spist opp når det gjelder norske landbruksvarer.Det er verdt å merke seg at Bjarne Håkon Hanssen hadde en noe annen prispolitikk da han var landbruksminister. Han gjorde opp jordbruksoppgjøret i 2000 uten økning av målprisene. Bøndene fikk andre tiltak, bl.a. skattelettelse.
Hanssen hadde forøvrig et sterkere prisfokus. Han fikk gjennomført en marginundersøkelse på kjøtt (utført av Nilf og Econ våren 2001) for å «røyke ut reven». Marginundersøkelser har som formål å forklare hvem som sitter igjen med gevinsten når prisene øker. Nilf/Econ-undersøkelsen våren 2001 viste at industrien; slakting, skjæring, pakking og bearbeiding; hadde tatt ut hele gevinsten på prisøkningene på kjøtt. Bonden og dagligvarehandelen ble frikjent. Vi må med andre ord ikke ta søkelyset vekk fra behovet for effektivisering og økt konkurranse på industrileddene, ikke minst en avregulering av samvirkemastodontenes markedsregulatorrolle.
Erfaringene viser altså at landbrukspolitikken, spesielt prispolitikken, til Sponheim og Hanssen har vært ganske forskjellig, og det er også resultatene. Målprisene på norske landbruksvarer har økt hvert år under Sponheim. Vil du sette en stopper for det i år, Sponheim?
