Nyheter

Mer konkurranse i dagligvaredi

Lederen for NKLs suksessbedrift Trondos, Torbjørn Skei, ble referert i Dagens Næringsliv 7. september. Han viser til det som skjer i europeisk varehandel av oppkjøp, maktkonsentrasjon og logistikkjag og peker i den forbindelse bl.a. på «i fremtiden må vi (i NKL) kanskje klare oss med ett landsdekkende distribusjonssenter, og det bør allerede nå avklares».

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 27.09.1999 - 22:00

Det har nok ikke unngått mange, bl.a. fra omtale i dagspressen, at de andre gruppene neppe ligger etter NKL når det gjelder å planlegge den markedstilpasning av distribusjonsstrukturen som den harde konkurransen mellom gruppene krever. Det er ikke meningen derved på noen måte å indikere at de andre planlegger en distribusjonssentral hver. Og det er også sikkert en god stund frem før NKL eventuelt kommer dit.

Vi mener i dagligvarehandelen at det vil skje en betydelig kostnadseffektivisering av varestrømmen ved en ytterligere samordning i distribusjonen av de tusenvis av artiklene som går fra fabrikk til butikk. For å få til en slik samordning, er målet at bedriftsgrupperingene i dagligvarehandelen skal kunne konkurrere med andre aktører på lik linje om å distribuere hele varestrømmen i verdikjeden frem til dagligvarebutikker, servicebutikker og storhusholdningsbedrifter. Dette krever bl.a. en endring i myndighetenes rammebetingelser i landbrukspolitikken.Potensialet for øket leveringsandel via grossist ligger særlig innen ferske landbruksvarer (meierivarer, kjøtt, kylling/egg), øl og softdrinks, tobakk, vin/brennevin, bakevarer, lesestoff, fisk og iskrem. For å realisere potensialet, må det bl.a. bli virksom konkurranse spesielt i forhold til Landbrukets Ferskvaredistribusjon.

Personlig er jeg ikke i tvil om, som aktiv observatør av utviklingen, at det fremtidige norske dagligvaremarked vil tilpasse seg virksom konkurranse også i distribusjonen av eksempelvis landbruksvarene og at gruppene i dagligvarehandelen i utviklingen av sin fremtidige distribusjonsstruktur vil ta høyde for dette.Siden starten av det løpende decennium har leveringsandelen via dagligvaregrossist til dagligvarebutikker øket med over 15% til ca. 50% i dag. Det er nok å nevne overgangen av store varegrupper til grossistdistribusjon, som margarin, ost og sjokolade for å illustrere hvilken vei utviklingen har gått. Det har også vært en sterk økning av engrosandelen av dagligvarer til alle kundekategorier, d.v.s. inkludert dagligvarebutikker, servicehandel og storhusholdning hvor vi i dag operer med en andel på ca. 40%.Det er ingen tvil om at nordisk dagligvarehandel har en betydelig fellesinteresse i å kostnadseffektivisere distribusjonen innen hvert enkelt land ved å bidra til reduksjon i direktedistribusjonen fra fabrikk til butikk. Svensk og finsk dagligvarehandel har foretatt betydelige endringer i sin distribusjonsstruktur for å styrke seg i konkurransenEn potensiell konkurrent som mange i dag ynder å måle seg mot, er Wal-Mart. Det er en bedrift som satser på å perfeksjonere logistikken ut fra sentralisert distribusjon og avansert håndtering av informasjonsstrømmen. Wal-Mart sies å fokusere på forbrukernes ønsker og behov ved ledelsens aktive engasjement i butikkene og har et velutviklet system for å måle effektiviteten i alle ledd i vanlig amerikansk stil. Denne utfordring er opplagt en av de realiteter også norsk dagligvarehandel (og dagligvareindustri) står foran.

nyheter