p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 11.0px 'Helvetica Neue'; color: #000000; -webkit-text-stroke: #000000; min-height: 12.0px}p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 14.0px Arial; color: #444444; -webkit-text-stroke: #444444}p.p3 {margin: 0.0px 0.0px 14.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 14.0px Arial; color: #444444; -webkit-text-stroke: #444444}p.p4 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 14.0px Arial; color: #444444; -webkit-text-stroke: #444444; min-height: 16.0px}span.s1 {font-kerning: none}
(NTB-Mats Rønning): Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje.
Tore Revå i Esso Norge sier selskapet som følge av «meget begrenset tilgang på alternativt biodrivstoff» fra 2016 har brukt biokomponenter fra palmeolje i dieselen sin.
Men biokomponentene er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier, påpeker han.
– På denne bakgrunn vil vi bestemt avvise at vår bruk av palmeolje bidrar direkte til avskoging, framholder Revå.
Samme budskap kommer fra Sigrid Louise Philippart i St1 Norge, som driver Shell-stasjonene under lisens.
– Kundene kan helt trygt tanke drivstoff på Shell-stasjonene. Vi bruker kun sertifisert og sporbar palme i vår biodrivstoffmiks, sier hun.
Argumentene gjør lite inntrykk på Regnskogfondet og Zero, som tar til orde for forbrukerboikott mot Esso og Shell/St1.
– Hvis du ikke vil ha regnskog på tanken må du fylle diesel hos noen andre, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
– Shell/St1 og Esso er Norges desidert største regnskogverstinger. Det er helt uholdbart at 10 kvadratmeter regnskog gikk tapt for hver dieseltank som ble fylt hos dem i fjor, sier Ranum.
Kari Asheim i Zero tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker.
– Biosatsingen er helt nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre, men det må være bærekraftig og palmeoljefritt, sier Asheim.
Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent.
Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff.
(©NTB)
