- Minnet om Hotel Cæsar

15 år gammel reiste BBF-sjef Jan Carho inn fra Lierskogen til Oslo for å jobbe som pikkolo på Hotel Savoy i Universitetsgata. - Det var en enke og hennes sønn som drev det, så når jeg ser på Hotel Cæsar nå, minner det meg veldig om den første sommerjobben min, sier Carho. - Men jeg kom utrolig likte i godt jobben kontakt . Jeg , med folk hele tiden, og følte meg veldig stor. Jeg kom jo fra landsbygda, og her var jeg på et hotell midt i Oslo. Det synes jeg var veldig flott, sier Carho.

Han jobbet som en helt, og tok imot busslass på busslass med turister og kofferter som måtte merkes og bæres. - Det var veldig stort å få stå ute og ta imot bussene, å være det første ansiktet de møtte, minnes Carho.

Etterhvert fikk han også stå en del i resepsjonen, og da ble det grundig opplæring i å betjene sentralbordet. - Det var masse kabler å holde styr på, og det var kjempeviktig å ikke ta ut feil kabel. Da kunne du bryte en samtale, og det måtte du aldri gjøre, sier Carho, som fikk med seg nyttig lærdom på veien videre - selv om jobben bare varte én sommer, .

- Det å være serviceminded kommer nok litt derfra. Der lærte jeg hvor viktig service var, og hvor viktig det er å sette kunden i fokus, sier Carho.

- I tillegg lærte jeg å være lojal. Du ser jo og hører mye i en sånn jobb, og det var viktig å aldri prate om ting du hadde hørt. Du skulle være lojal overfor hotellet og gjesten, og ikke lekke noe informasjon, sier Carho, som også var et halvt år i servitørlære på .eatercaféen. Men selv om hotelljobben ga mersmak, så var det bilen som vant.

- Jeg var samtidig veldig bilgæern, og jeg begynte etterhvert i lære hos Isbergs bilforretning på Frogner, og har siden jobbet med bilrelaterte ting, forteller Carho.

Første gang han jobbet på bensinstasjon, var han 18 år gammel. - Jeg skulle bare hjelpe en onkel som startet stasjon på Gjøvik, men det resulterte i at jeg ble der i seks måneder. Det var da jeg fikk ordentlig smak på bensinstasjon, sier Jan Carho.

Men surkål-smaken fikk han i samme periode mer enn nok av. - Jeg følte jeg spiste surkål hver dag. Den første tiden, før tanten min kom oppover, bodde jeg på stasjonen med onkelen og fetteren min, og onkel lagde alltid surkål. Derfor er jeg ikke veldig glad i det nå, sier Carho, som etterhvert ble tvunget hjem av foreldrene sine. - De så ingen fremtid på bensinstasjonen, sier Carho, og legger til: - Det ler vi jo litt av i dag.