Nyheter
Mot alle odds
En erfaren diplomat fra det norske UD spurte hvordan det gikk med auksjon i forhandlingene mellom Norge og EU om utvidet handel med basis landbruksvarer (artikkel 19 i EØS-avtalen). Spørsmålet falt i forbindelse med et møte 23. desember, bare et par dager etter at fagdepartementet gjennomgikk forhandlingsresultatet med norske næringsinteresser.
Reaksjonen da han hørte at det ikke blir auksjon i osteimporten til Norge fra EU, var: «Det er sjelden at et forhandlingsresultat blir tvert imot hva fagdepartementet foreslår. Det er grunn til å gratulere dagligvarehandelen som bransje».
Ost utgjorde den viktigste delen av disse forhandlingene. Blant norske næringsinteresser er det Fetevaregrossistenes Landsforening gjennom sitt kontaktnett samt sin delegasjon og fleksibilitet ? som entydig står bak dette resultat. Saken er gitt stort medieoppslag i en avgjørende fase uten avispolemikk. Medlemmene representerer ca. 3/4 av osteimporten til Norge.
Det som er skjedd her, minner litt om situasjonen i 1995. Departementet hadde lagt frem forslag for Stortinget om innføring av en avgift på 1 kr. pr. enhet av næringsmidler i hard inneremballasje. Gjennom et høyt aktivitetsnivå på vegne av organisasjonene i dagligvarebransjen ble avgiften droppet. Næringslivet fikk ansvaret for å organisere innsamling og gjenvinning av brukt emballasje på ikke fortjenestebasis gjennom de senere suksessrike materialselskapene. Dette muliggjorde etter en kraftig boksekamp å få etablert Resirk. I og med at Resirk kom på banen, hadde dagligvarehandelen vunnet denne kampen på poeng.
På alle andre varegrupper enn ost (bortsett fra høy) har Landbruksdepartementet til hensikt å bruke auksjon som fordelingsmetode på importen til Norge. EU praktiserer ikke dette for importen fra Norge. De har heller ikke godkjent auksjon som prinsipp, men har tatt det norske syn til etterretning. Dermed vil 1084 tonn storfekjøtt, 1381 tonn svinekjøtt, 442 tonn fjørfekjøtt, 1295 tonn egg samt frukt og grønt fra EU bli fordelt ved auksjon i Norge. Det fører til prisøkning på importen og til at myndighetene får kontroll med hvem som slipper til i auksjonen. Forbrukeren blir taperen. Departementet legger frem forslag til Stortinget i vårsesjonen om godkjenning av artikkel 19-avtalen.
Men på ostesektoren har det gått annerledes. Den tollfrie importkvoten for dessertoster er sterkt øket til 4000 tonn og vil ligge nær det Fetevaregrossistene har foreslått. Importen av dessertoster fra EU til Norge uten og med toll steg kraftig i fjor til 4325 tonn. Særlig er det importert mer ferske oster.
Vårt inntrykk er at dagens importkvantum på 2360 tonn blir videreført med osteliste basert på justerte historiske rettigheter og trolig at maksimalt 20% av denne importen kan være oster som konkurrerer med norske hverdagsoster i markedet. De 1440 tonn som den tollfrie kvoten er øket med, vil antagelig bli administrert på en annen måte og uten osteliste. Den såkalte kompensasjonskvoten på 200 tonn er heller ikke i dag underlagt ostelisten. Det er press for at importen av industriost under ordningen minimaliseres.
Det er nå avgjørende at Landbruksdepartementet reaktiverer Importutvalget for ost. Hele bransjen må likebehandles når det gjelder muligheten for å påvirke den fordelingsordning som skal utarbeides basert på avtalen mellom Norge og EU. EU er også er opptatt av dette. Vi må unngå en lukket prosess hvor noen av aktørene holdes utenfor ? slik det har vært hittil.
Dagligvarehandelen ønsker at fordelingen skal være åpen for nye aktører. Men uten importrolle for osteprodusenter. Det er uheldig at Tine kan manipulere markedet ved å importere tollfritt dessertoster som konkurrerer med egen osteproduksjon. Det antas å være sympati for dette synspunkt i brede kretser.
