Nyheter
Nærmere WTO-avtale: Bra for ha
Enigheten mellom WTO-landene om en rammeavtale som åpner for lavere tollsatser og nedbygging av landbruksstøtte og eksportsubsidier, har vært utsatt for til dels hard karakteristikk her hjemme, særlig fra Senterpartiet og Bondelaget. Jeg mener at uttrykk som «katastrofe for norsk landbruk», «ubalansert avtale mellom WTOs medlemsland» og «ikke i norske interesser» gir et helt fortegnet bilde av rammeavtalen.
Rammeavtalen er for det første helt i tråd med WTO-landenes målsettinger bak Doha-runden ? formulert i Doha-erklæringen, som Norge og alle WTO-land står bak. Det er lagt særlig vekt på utviklingslandenes interesser i denne erklæringen, og utviklingslandene er kanskje de som har mest å vinne på at denne forhandlingsrunden fullføres så snart som mulig med det resultat som skisseres i rammeavtalen.
For det andre skal det et ganske snevert blikk til for å påstå at rammeavtalen ikke er i Norges interesse. Rammeavtalen vil føre til lavere toll på landbruksvarer, fisk og industrivarer, og gir en forpliktelse om nedbygging av statsstøtte til landbruket og en fjerning av eksportsubsidier. Det innebærer igjen at handelen over landegrensene vil få et oppsving som vil gi større vekst og velferd både i de fattige og de rike landene.I Norge vil stort sett hele næringslivet og forbrukerne tjene på en avtale. Om landbruket vil tape, tror jeg først og fremst er et spørsmål om viljen til nytenkning og omstilling. Lavere tollsatser og lavere nivå på landbruksstøtten vil åpenbart være en utfordring for norsk landbruk, men denne utfordringen har vært synlig lenge.
Diskusjonen om tollsatser gjenstår. Selv om vi åpenbart vil få lavere tollsatser på flere landbruksvarer, vil vi fortsatt ha anledning til å beskytte viktige norske landbruksvarer, såkalt sensitive produkter. Dessuten vil reduksjonen på bl.a kjøtt- og meierivarer ikke oppleves som dramatisk der vi allerede har tollsatser på over 100 prosent.
HSH støtter WTOs klare holdning til eksportsubsider. Handel er helt sentralt dersom det skal være mulig å få til økt næringsutvikling og dermed økt velstand i utviklingslandene. Eksportsubsidier og andre støtteordninger i de industrialiserte landene inkludert Norge er en vesentlig barriere for utviklingslandenes muligheter til vekst. Norge er ikke blant de verste på dette området, men det kan være på sin plass å minne om norsk dumpingsalg av kjøtt i utlandet for å holde prisene oppe her hjemme. Slike ordninger har den effekt at verdensmarkedsprisene blir så lave at selv ikke u-landene blir konkurransedyktige. Det vil sette Norge i et dårlig lys om vi fortsatt skal forsvare slike ordninger. Det er heller på tide med en omlegging av landbrukspolitikken som åpner for andre støtteformer ? bort fra prisstøtte og stadige økninger i målprisene ? og økt konkurranse i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
