Nederste linje i regnskapet

Reitan Servicehandel mistet hver tredje kjøpmann i fjor. Den kraftige gjennomtrekken er enda et eksempel på en forglemmelse som har rammet mange i norsk handel: Det er lett å glemme at det er den nederste linjen i regnskapet man skal leve av, ikke den øverste.

Dagligvarefolk i Norge har overrasket mang en utenlandsk kollega med å legge uvanlig stor vekt på omsetning og markedsandeler. Det leveres mange gode overskudd i mange store og små dagligvarebedrifter, men på den annen side hender det altså jevnlig at lysten på markedsandeler blir større enn evnen til å skape overskudd. I Dagens Næringsliv innrømmer Magnus Reitan det selv: Det er blitt for mye oppmerksomhet på antall butikker og vekst i omsetning, og konkurransen med Deli de Luca om hjørnelokalene ble rett og slett barnslig i en periode. Resultat: for mange butikker, kannibalisering og underskudd.

Reitan er langt fra den første som har kjøpt omsetning så dyrt at det går ut over fortjenesten. Det er nærliggende å peke på Lidl. Kjeden har presset eiendomsprisene kraftig oppover der den har etablert seg, investert så stort at det overrasker konkurrenter og analytikere og lagt startkostnadene på et nivå som gjør at selv om markedsandelene skulle komme, er overskuddet et stykke unna. Apotekkjedene er et annet eksempel. Tidligere apotekere er blitt mangemillionærer på å selge ut til kjedene for fantasipriser. I neste omgang har det vist seg at kjøperne har fått lite igjen for de store investeringene, etterhvert som konkurrentene har åpnet nye apotek uten de samme etableringskostnadene. Resultatene ser vi igjen i jevnlige avisoppslag om det høye prisnivået på legemidler, som blir resultatet når kjedene må få inn igjen pengene de har investert.

Ica har gjort det motsatte i en periode. Konsernet har gått inn i en rekke butikknedleggelser med åpne øyne, i klar visshet om at det betyr tapte markedsandeler. Hittil har ikke prosessen gjort Ica Norge til spesielt god butikk, men Ica har i hvert fall signalisert at man har forstått hvilken linje i regnskapet som til syvende og sist er viktigst. Reitan har fått mye dårlig presse i det siste for behandlingen av franchisetagerne sine. Konsernet kan likevel regne med å få så noenlunde arbeidsro når det skal legges ned butikker i fortsettelsen. Opprydding i hjørnekioskene i de største byene skaper ikke like mye dårlig presse og setter ikke følelsene i sving på samme måten som om det hadde vært nærbutikker som hadde måttet stenge dørene.