Nyheter

Nye rammer gir nytt konkurranseklima

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 01.05.2008 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Verdens befolkning ventes å stige fra dagens rundt 6,5 milliarder til over 9 milliarder i 2050, ifølge FN. Samtidig blir velstanden større. Økende levestandard i utviklingslandene medfører press på ressursene. I mange av disse landene går flere over til diett med mye proteinrikt kjøtt, som igjen skaper etterspørsel etter mer vann og dyrkbare områder. I slutten av mars forelå siste rapport fra Norsk Monitor som målte verdier, holdninger, atferd og forbruk per 2007. Den bekrefter en ny trend om at vi beveger oss fra en materialistisk holdning i retning av idealisme, med mindre vekt på nytelse, forbruk og ting.

Bare noen få uker tidligere signaliserte statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet (SV) at det er klokt av folk å legge om forbruket, ellers kommer miljøskatter og avgifter. Da hadde allerede tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman for Høyre gått bredt ut i media med forslag om et system der det er forbruket, og ikke det du tjener, som skal skattlegges.

Denne kullsviertro på at avgifter og skatter må til for å få folk til å endre holdning, kan virke mot sin hensikt. Politikere kjenner ofte ikke markedet godt nok til å treffe riktig når de vil styre forbruket gjennom avgifter som bestemmes sentralt. Både forbrukere og næringsliv er derimot lydhøre når de forstår sammenhengene og føler seg motivert. Da kan de på frivillig basis gå langt for å bidra til løsning av felles utfordringer i samfunnet. Den pågående verdiendringen, dokumentert gjennom Norsk Monitor, tyder på forbedret grunnlag for frivillige løsninger i fremtiden.

Plast er et materiale som omgir oss alle, i forskjellige former som deler av datautstyr, tv-apparater, møbler, biler eller emballasje til mat og aviser. I Norge samles brukt emballasje inn med høy returprosent enten det er papp og kartong, glass, metall eller plast. Dette skjer gjennom frivillige næringslivsorganiserte selskaper under avtale med myndighetene, og uten offentlige avgifter. Det har vært mye oppmerksomhet rundt plastavfall i det siste. I motsetning til i Norge, blir bare få prosent av plastavfallet resirkulert globalt, og havner dels i havvannet, dels på strender som ørsmå partikler sammen med sandkornene. Vest for Hawaii i Stillehavet ligger et permanent søppelteppe som består av tre millioner tonn plast. Noen forskere frykter at kjemikaliet bisfenol A, brukt for å fremstille plaststoffet polykarbonat, finnes i urovekkende store mengder i kroppene våre.

Dette viser at miljø ikke bare er klima, men har en rekke dimensjoner. Det må felles løft til, nasjonalt eller internasjonalt, for å møte slike utfordringer. Et norsk plastposeforbud, som miljøvernminister Erik Solheim ville ha utredet forleden, er neppe veien å gå. Det virker temmelig hjelpeløst og lite helhetlig som forslag. I Norge brukes plastposene i husholdningenes renovasjon, og de flyter i svært liten grad ute i naturen.

I forhold til utslipp av klimagasser, kan biffen være mer miljøskadelig enn bilen. Men biffen belaster også verdens knappe matressurser. Dessuten er den proteinrik og skal ikke overdrives i et sunt daglig kosthold. Flere dimensjoner kompliserer verden.

Arbeidet med å påvirke befolkningen til sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet, engasjerer oss. Dagligvarebransjen følger opp på frivillig basis ved å sende produkter på markedet med mindre fett, salt og sukker. Samtidig samarbeider vi med myndighetene om sunnhetsmerking av maten i form av nøkkelhull eller på annen måte. Det er stadig viktig å ha klart for seg at intet godkjent matprodukt er usunt i seg selv. Det er dietten som teller.

Men myndighetene må satse mer på fysisk aktivitet. Sunnhetsmerking er ikke nok. Moderne forskning viser at lite bevegelse ikke bare bidrar til forkalkede blodårer, sukkersyke og beinskjørhet, men også påvirker en rekke hjernefunksjoner negativt. Kroppslig bevegelse fremmer endorfiner (Runner's High), proteiner som hjelper til å fremstille nye nerveceller og nye små blodkar i hjernen.

nyheter