Nyheter
Ønsker kvalitets-differensieri
Etterspørselen etter eksklusive kjøttsorter er for tiden økende. Per Ole Wilhelmsen, butikkslakter hos Jacobs på Holtet og medlem i Kjøttbransjens elitelag, mener NRF derfor bør satse på utskilling og merking av kvalitetsforskjeller på storfekjøtt.
? Kjøtt fra NRF kan være veldig bra, men også veldig dårlig. Problemet er at det ikke finnes noen differensiering. Når forbruker kjøper et stykke kjøtt i en vanlig butikk, er det en slags forundringspakke som kan inneholde en hvilken som helst ferase og kvalitet. Man kan dessverre ikke selv velge den kvaliteten man ønsker, så om man får valuta for pengene, er helt tilfeldig, sier Wilhelmsen.
Burde gått til industriproduksjonHan synes en god del av kjøttet i markedet aldri burde endt der i første omgang.? Når jeg tar inn hundre kilo, er det blandet i en pakke. Det er for eksempel kviger og ungokser om hverandre. Mye av kjøttet som selges i Norge er syv-åtte år gamle melkekyr. Det hadde vært bedre om disse ikke ble sluppet ut på markedet, men heller ble solgt til industrien hvor de kunne brukes til pølser, farser og pålegg, mener butikkslakteren, som kan fortelle at temaet blir diskutert i bransjen uten at det ser ut til å være noen stor vilje til å gjøre noe med det.? Egentlig burde det vært en sak for Forbrukerombudet. Alle snakker om det og er misfornøyde med det, men det er ingen som gjør noe med det. Som det er nå, blir det omtrent det samme som om man skulle kjøpe bil og få tildelt et tilfeldig merke. Ingen hadde godtatt å gjøre et bilkjøp uten å vite hva de får. Det er akkurat det samme med kjøtt. Det finnes en rekke forskjellige feraser. Noen har mye intramuskulært fett, noen har mer fett konsentrert ved overflaten og noen har lite fett. Ut fra dette burde det være mulig å velge hva man selv foretrekker, sier han.
Store smaksforskjellerDet er ifølge Wilhelmsen store smaksforskjeller det dreier seg om? Kjøtt fra Limousin, Hereford eller Aberdeen Angus har helt klart mye bedre smak enn NRFs standardprodukter. Konsistensen er også annerledes. Limousin, som vi selger mye av, er for eksempel veldig fast, fyldig og lubben, mens en NRF-filet veldig ofte er flat og litt slaskete og løs i konsistensen, forteller butikkslakteren.
Krever stor ekspertiseSelv greier han å skille sortene fra hverandre, men dette krever en ekspertise man ikke kan forvente av betjeningen i enhver ferskvaredisk.? Her hos oss kan man velge, men dette krever en god del idealisme og kunnskap fra vår side, for det er som sagt på ingen måte tilrettelagt for det fra NRFs side. Når de får inn kjøttfe, blir det i beste fall merket som det, men av og til havner det rett i storfepotten også, sier kjøtteksperten.
? Må kreve merWilhelmsen mener produsentene av kjøttfe også må ta sin del av skylda for at det er som det er.? Det er like mye deres feil. Bortimot 90 prosent av alt storfekjøtt som omsettes i Norge, er fra NRF. De resterende er produsenter av kjøttfe. Vi har representanter for mange kjøttfeslag. Det er Limousin, Hereford, Charolais og mange andre raser. De som har valgt å avle frem denne typen dyr burde jo etter mitt skjønn være mer interesserte i at forbrukerne skulle ha mulighet til å kjøpe akkurat deres kjøtt i dagligvarebutikken, men de stiller ingen krav til Norsk Kjøtt. De lar innflytelsen sin stanse ved slakteriet de leverer til, sier han.
«Sovjetkommunistisk»Når det gjelder årsaker til at det er slik, nevner butikkslakteren kostnadene ved omlegging av produksjonen, men han mener det ville vært tjent inn på grunn av den markedsføringseffekten en differensiering ville ha.? Det systemet som er nå, er så gammeldags at man nesten kan kalle det sovjetkommunistisk. NRF har en masse produsenter under seg som produserer helt og holdent på deres premisser. Når det gjelder oksekjøtt, kunne man gjort tilbudet mye mer spennende. Reiser du til Danmark, Tyskland eller England er sortimentene helt annerledes. Man kan alltid velge hvilken rase man vil ha ut fra både opphav, kvalitet og pris, sier Wilhelmsen oppgitt.Hos Jacobs i Oslo er differensieringen blitt en suksess.? Vi er veldig opptatt av at kundene skal få kunnskap om hva de kjøper. Det har vært en tidkrevende og vanskelig jobb. Det skal litt til å få norske forbrukere til å tenke over dette, for de er vant til det systemet som er. Vi tiltrekker oss imidlertid folk som er veldig opptatt av matlagning og i utgangspunktet er ute etter noe ekstra. Det har derfor vært gunstig for oss å markedsføre kjøttet på denne måten. Vi opplever nå at kunder kommer og spør spesielt etter Limousin, Hereford eller andre raser. Det er imidlertid mye jobb bak det, og sikkert vanskelig for andre butikker å gjennomføre, sier butikkslakteren.