Nyheter
Osteskole
Selv om vi tar de aller beste arkeolgiske funn til hjelp, kan vi bare gjette oss til når og hvordan den første osten oppsto. Framstillingen av dette næringsmiddelet som blir så høyt verdsatt, og som i dag tilbys i et enormt mangfold, bygger på tre «oppdagelser»: Melka, melkesyrebakteriene og løpe.
Oppdagelsene ble gjort for mange tusen år siden, og utvikles stadig videre.
MelkUtgangspunktet er fersk melk som etter noen uker (i noen tilfeller måneder) ender opp i en moden, velsmakende ost. Godt råstoff, topp hygiene, nøyaktighet og kunnskap er avgjørende faktorer for å kunne oppnå ønskede resultater.Standardisering av fettinnholdet i ystemelken er første trinn i produksjonsprosessen. Fettinnholdet varierer alt etter hvilken ostetype som skal produseres. Etter standardiseringen av ystemelken blir melken pasteurisert. Pasteuriseringen innebærer en varmebehandling ved 72°C i 15 sekunder. Dette blir gjort for å uskadeliggjøre uønskede bakterier i melken. Så blir melken ført inn i ystekar.
Kultur av melkesyrebakterier For å kunne produsere ost er vi helt avhengig av noen små spesialiteter, nemlig melkesyrebakterier. De har avgjørende betydning for bl.a. ostens smak, konsistens og hullsetting.
LøpeLøpen inneholder en blanding av enzymer som er utvunnet fra storfemager. I tillegg til at løpen bidrar til å skille vekk myse fra ostestoffet, spiller den en viktig rolle under ostens modning.
Lagring og ettermodningFor å oppnå riktig smak og konsistens må osten modnes. Modningen skjer i flere trinn; først på gjæringslager i 2-4 uker. For å oppnå mer smak i osten må den ettermodnes. Ettermodningen skjer i 1-15 måneder. Ekstra vellagret Norvegia er for eksempel garantert lagret i minimum 15 månder for å få den ekstra fyldige og aromatiske smaken.
Mangfold i ostedisken Mangfoldet i ostedisken bidrar til at hver og en kan finne fram til sin yndlingsost. Kanskje er det Sveitser eller Ridder som er favoritten? I dag har det fleste nordmenn én brunost og én hvitost i kjøleskapet. Ved å smake seg fram blant bredden i ostesortimentet, kan man gjøre nye oppdagelser. Synliggjøring av bredden i sortiment, samt kunnskap om ulike oster, vil kunne bidra til at folk oppfatter ost som mer spennende. Noe som igjen vil kunne føre til flere oster i kjøleskapet hos gjennomsnittsnordmannen!
