Nyheter

Paller i banken

Nå kan dagligvarebransjen sette paller i banken. Fem år har det tatt, men nå er handelen og industrien enige om å opprette en pallepool. Det betyr millioninnsparelser på logistikken og lavere priser.

Redaksjonen

Publisert 21.05.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Både industri og handel vil få store besparelser når den første felles pallepoolen etableres i norsk dagligvare i løpet av året. Kjell Olav Maldum i DMF (Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum) snakker om titalls millioner kroner.

- Besparelsene vil variere fra leverandør til leverandør. Noen vil spare mer enn andre, men alle vil spare noe, og dette vil komme forbrukeren til gode, sier Maldum.

Det er DMF og DLF (Dagligvareleverandørenes Forening) som står bak etableringen, og som vil eie poolen 50/50. Dette har Maldum arbeidet for i flere år. Nå er endelig industrien med på notene. - Vi regner med å være oppe å gå i løpet av året, sier Maldum.

ENKLERE

Og da kan butikkene blant annet vente seg en enklere hverdag i form av hyppigere fjerning av paller fra bakrommet. Handel og industri vil få redusert svinn av paller, de vil få mindre kapitalbindinger, og kostnaden per pall per tur vil gå ned. - Nå får vi et system som håndterer det totale behovet for paller i bransjen, som holder styr på dem og forenkler saldoføringen. Samtidig vil poolen håndtere kjøpe av transport og lagertjenester, forklarer Maldum.

Poolen vil også fungere som en kontrollør og vil ta seg av sortering av pallene. Dette vil ifølge Maldum bidra til å gi industribedrifter med stor grad av automasjon, paller av bedre kvalitet.

Poolen er i utgangspunktet ment å gjelde for Norge, men et samarbeid med Sverige og også andre land ligger i kortene.

TRE FØRST

Pallepoolen, som er beregnet å koste ti millioner i oppstart og drift det første året, vil i første omgang omfatte trepaller. Men i løpet av kort tid regner Maldum med at de vil bli faset ut til fordel for plastpaller. - Vi ønsker en pool med flest mulig plastpaller. De har blant annet mye lenger levetid, med 10-15 år mot ett år for trepaller. Plastpaller er i tillegg billigere, mer hygieniske og er penere i bruk i butikk, sier Maldum.

Kasseløsninger i plast vil også introduseres i pallepoolen etterhvert. DMF har et eget prosjekt med Gilde, Prior og DLF der man ser på ulike kassetyper. Som i Sverige er målet å få en standard på kasser, med færre kassevarianter, som alle er kompatible.

- Mange bruker i dag egne kasser, med små pooler knyttet til enkeltleverandører. Det vil bli mye mer effektivt og rasjonelt med et stort system, påpeker Maldum. Han tror også rullebur, som flere kjeder foretrekker å bruke, vil komme inn i poolen på sikt. - Det er opp til poolen å avgjøre, men vi ser det som formålstjenelig å håndtere alle typer ombrukslastebærere, sier Maldum.

Dette er en pallepool:

Pallepoolen kan best sammenlignes med en bank, som hele tiden vil ha oversikt over pallene som er i omløp i bransjen. En egen webløsning skal styre den totale pallesaldoen, og en egen administrasjon skal kjøpe logistikktjenester ved behov.

Det betyr blant annet at banken kjøper lagerplass for å oppbevare paller forskjellige steder i landet. Den dagen en bedrift - for eksempel Gilde - trenger nye paller, kan den gjøre et «uttak» i pallebanken. Gilde ber om hundre paller, banken finner ut hvor i landet det er paller rent fysisk, og banken bestiller så transport for levering til Gilde. Gilde kvitterer for uttaket når pallene tas imot, og rapporterer på samme måte når de sender fra seg pallene igjen - gjør et «innskudd» i pallebanken.

Poolen betyr også at man vil få en standard på paller og redusere tallet på kassevarianter som er på markedet i dag. Poolen vil også være ansvarlig for å sortere paller.

Sverige har et tilsvarende system: Svensk Retursystem.

nyheter