Nyheter
Produsentene «låner» handelen penger?
OVERFAKTURERER: Selskapet Bryggeri- og Drikkevareforeningen, Brod, som har ansvaret for pante- og returordningen for gjenfyllbare flasker, svarte på DMF sine påstander om at bryggeriene overfakturerer pant til butikkene. De unnlot å kommentere de faktiske forhold og de viste til forskriften som vi mener er feil.
Butikkene løper en risiko i forhold til differansen mellom hva bryggeriene belaster butikkene med, og hva butikkene kan belaste forbrukerne.
Brod fakturerer butikk kr 3,- og kr 1,20, mens butikk kun kan ta kr 2,50 og kr 1,- av forbruker. Ved svinn i forbrukermarkedet er det butikkene som taper pantedifferansen.
Konkurransevridende
DMF sitt hovedpoeng med å sette fokus på dette, er alt arbeidet butikker, kiosker etc gjør uten å få noen godtgjørelse fra Brod, relatert til mottak, sortering, stabling og lagring av deres gjenfyllbare tomgods.
Slik systemene er i dag, er de konkurransevridende til fordel for Brodprodusenter.
Produsenter som selger sine produkter på gjenvinnbar panteemballasje, har utgifter til godtgjørelser.
Høyere beløp
Fakta er at handelen i løpet av året har utestående et betydelig høyere beløp enn det Brod påstår, for hvis vi tar deres egne tall, så er beløpet «overfakturert pant» følgende:
,!396!njmmjpofs!tupsf!-btlfs!å!ls! 0,50 (diff. mellom kr 3,00 - 2,50) = kr 142,5 mill.
,!641!njmmjpofs!tnã!-btlfs!å!ls! 0,20 (diff. mellom kr 1,20 - 1,00) = kr 106,0 mill
,!Efu!cfmoqfu!tpn!cvujllfof!j!moqfu! av året får som et årlig risiko-utlegg = ls!359 6! 62 mill. per tripp.
Kapital
I tillegg er det bundet opp betydelig kapital i betalt pant i perioden før forbruker handler i butikk.Tabellen viser hvilke godtgjørelser som er i Brod og i Norsk Resirk per i dag.
Konklusjonen er at bryggeriene ikke betaler butikk noe for håndtering av sin gjenfyllbare panteemballasje, mens Norsk Resirk altså betaler ca. kr 70 millioner i godtgjørelser til butikk, for håndtering av sin gjenvinnbare panteemballasje.
Vi ser ingen grunn til at det skal være noe forskjell på systemene, enten -btlfof!!fs!hkfogzmmcbsf!fmmfs!hkfowjoobare.
Aldri diskutert
Cspe!ujmmbufs!tfh!j!twbsfu!ã!ub!nfe!-btkenes salgsverdi, generelle betalingsbetingelser, avgifter og påstår at produsentene «låner» handelen penger.
Den påstanden faller på sin egen urimelighet. Eksempelvis er panteverdien på 1,5 liter høyere enn innlkoqtqsjtfo-!opf!tpn!sf-flufsft!j!bu! Rentpack har et pantegarantifond større enn 200 millioner kroner.
Da DMF sendte sin første henvendelse til Miljøverndepartementet i 2006, så sa samtlige kategoriansvarlige i kjedene at panteforskriften aldri hadde vært en del av diskusjonen om priser og betalingsbetingelsene. Produsentene legger alle sine kostnader i varekost, så det er ikke noe argument her.
Positivt ment
Vår kommentar om renovasjonsarbeideren var positivt ment. Vi synes selvfølgelig det er bra at disse sorteres vu!ph!lpnnfs!joo!j!sfuvs-zufo!jhkfo/! Ingen ønsker dyrere brus og øl. Poenget er å fokusere på iwps!nbohf!-btlfs! som faktisk havner i søppelsekkene, og vi undrer hvor mange slike flasker som ikke blir sortert ut.
Panteselskaper bør ha som mål at de skal bære sine kostnader selv. Når det påløper «produksjonskostnader» utenfor egne lokaler, så må det etableres en avtale om hvilke godtgjørelser som skal betales.
