Nyheter
Rentenedgang forklarer inntektsvekst
Nye tall fra Budsjettnemnda viser en inntektsvekst for bonden på kr 48.900 over de siste to årene.
– Det er gledelig og noe høyere enn forutsatt i de siste jordbruksoppgjørene. Hovedforklaringen er lavere rentekostnader for bonden, sier Lars Petter Bartnes (bildet), leder i Norges Bondelag, i en pressemelding.
Tallene viser at inntektsveksten er kr 12.000/årsverk høyere enn forutsatt i de to siste jordbruksoppgjørene. Hovedårsaken til dette skyldes sterkere rentenedgang enn partene la til grunn i jordbruksoppgjørene.
– Lavere rente virker positivt inn på inntektsveksten til bonden, som for mange andre næringsdrivende og privatpersoner som har lån. Det er bra, men framtidig inntektsvekst for bonden kan ikke baseres på ytterligere rentenedgang, uttaler Lars Petter Bartnes.
– Inntekstutviklingen viser også effekten av tidligere jordbruksoppgjør, særlig et godt oppgjør i 2013. Skal vi oppfylle Stortingets mål om å øke matproduksjonen på norsk matjord, må det lønne seg å produsere den trygge maten som forbrukeren etterspør, fortsetter Lars Petter Bartnes.
Regnskapstall fra 850 gårdsbruk over hele landet, referansebrukene, sier noe om inntektssituasjonen og forventet utvikling for ulike produksjonsformer og bruksstørrelser i landbruket.
Tallgrunnlaget viser at det fortsatt er stor inntektsavstand mellom næringa og andre grupper i samfunnet.
Et gjennomsnittlig melkebruk sitter igjen med 376.000 kroner per årsverk i 2015. For sau 256.000 kroner per årsverk og for korn 189.000 kroner per årsverk. Gjennomsnittlig inntekt til en lønnstaker i 2015 anslås til 519.000 kroner.
– Det er fremdeles stor avstand i inntekter mellom næringa og resten av samfunnet. De lave inntektene i kornproduksjonen er spesielt alarmerende. For å øke matproduksjonen må hele landet fra fjord til fjell tas i bruk, og da må økonomien for bonden styrkes, avslutter Lars Petter Bartnes.
Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra både næringa og myndigheter, og kartlegger hvert år status og utvikling i landbruksnæringen. Det tilsvarer Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Tallmaterialet danner grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag og staten.
