Nyheter

Risikabelt Ica-skifte

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Publisert Sist oppdatert

Det er en risiko-øvelse når Ica Norge nok en gang bytter sjef. Hyppige sjefsskifter gir generelt inntrykk av at en bedrift sliter. At Ica har hatt det tungt lenge, er noe hele bransjen har visst, men Kongrøds avgang signaliserer at snuoperasjonen som han har ledet, ikke har gått så bra som Kongrød og konsernet har signalisert.

Da Handelsbladet FK kom med nyheten om at Antonio Soares overtar som ryddegutt på Sinsen, markerte det slutten på en periode der Ica har gjort mye som ser bra ut, men uten å oppnå de ønskede resultatene i kroner og øre.

Den positive delen av ettermælet etter Trond Kongrøds korte, men hektiske tid som Ica-sjef handler først og fremst om mennesker. Kongrød har gjort ett viktig grep som var en forutsetning for å kunne snu skuta, og som gjør jobben litt enklere for etterfølgeren hans: Han har klart å få med seg menneskene.

For det første har Kongrød engasjert medarbeiderne sine både i butikkene og på hovedkontoret på en måte som Ica ikke har sett på lang tid. For det andre har han spilt aktivt på kunnskapen ute i butikk, der kunden skal møtes hver eneste dag. Dette har ført Ica et skritt nærmere å være en organisasjon der folk drar i samme retning. Det er slett ikke slutt på indre strid, men den aktive bruken av egne kjøpmenn som medspillere har i hvert fall gjort det sannsynlig at stridighetene blir færre i årene som kommer.

Dessuten har Trond Kongrød stått frem som en engasjerende og motiverende toppleder. Ikke siden Peter Ruzickas dager har en norsk Ica-sjef hatt et så positivt omdømme i egne rekker.

Den viktigste symbolikken i valget av etterfølger, er nok hva som står utenpå passet til Antonio Soares. Portugiseren er konsernets mann. Selv om det har vært et sterkt signal fra Ica Norges svenske og nederlandske eiere at virksomheten skal drives lokalt med norsk ledelse og ut fra kjennskap til det norske markedet, har eierne valgt å hente inn en internasjonal topp med solid ledelsesbakgrunn, men ikke en typisk ryddegutt. Selv om Ica Baltic har snudd fra minus til pluss i løpet av Soares' tid i sjefsstolen, handler toppledererfaringen hans mer om å bygge opp ny virksomhet i voksende markeder enn å snu store aktører i mer modne markeder.

Samtidig er valget av Soares et signal om at Ica ikke skal tilbake til «Svensk Alt Sammen»-perioden med detaljstyring fra Ica AB i Solna. Det er eneste farbare vei. Norsk suksess krever lokalkjennskap.

Så mye som Ica satser i Norge og så mye som det skal investeres i nye butikker, så skal de riktige folkene kunne klare å økt både markedsandeler og inntjening. Antonio Soares har ikke all verdens tid på å bevise at han er rett mann.

Powered by Labrador CMS