Nyheter

Risikobildet trygg mat - myndi

Chicago har en historie som kjøttbyen i USA og er stadig kjent for sitt brede utvalg av kjøttretter fra ulike kulturer illustrert ved polske pølser, italiensk biff og pizza med mye pepperoni. Nå har byrådet der bestemt å forby servering av gåselever innenfor bygrensen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 14.05.2006 - 22:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

En dyreaktivist sammenlignet tvangsfringen av gjess som skal til for å få frem denne fete lever, med behandlingen av fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak. Kan det neste skritt bli forbud mot slakting av kalv som også skaper moralsk forargelse hos de bløthjertede? Hvem vet hvor dette ender?

Det er egentlig ingen fysisk grense for hvor langt mydighetsinngrep i markedet kan tenkes å strekke seg. Det er nok av erfaringer som viser at det offentlige bør begrense sin styring til generelle og stabile rammebetingelser. Den norske matlovens høyeste prioritet er å sikre trygg mat og derved ivareta folkehelsen. Loven er tuftet etter EUs matlov hvor et bærende prinsipp er at myndighetene skal føre tilsyn etter risikoprinsippet. Det betyr mest tilsyn der risikoen mot helsen for forbrukerne er størst. Bransjen selv har ansvaret for at reglene, eksempelvis hygienen i bedriftene, følges til punkt og prikke.

Risikotenkingen er iferd med å få det nødvendige gjennomslag hos matmyndighetene. Vi tror Mattilsynet bygger opp spesialkompetanse på dagligvarehandelen. Ett av regionkontorene kunne gjøre dette. En kontaktperson med erfaring fra arbeid overfor dagligvarehandelen kunne utpekes i hygiene-og kontrollavdelingen sentralt. Mattilsynet sentralt forventes i samarbeid med bransjen å utvikle veiledere som kan benyttes av distriktskontorene i det daglige tilsyn med butikker og distribusjonssystemer i dagligvarehandelen. Dagligvarehandelen organiserer sine tusenvis av butikker under fem hovedkontorer i Norge.

Kommunikasjon med hovedkontoret er derfor alfa og omega hvis tilsynet kommer over ureglementerte forhold i en butikk. Da kan den gruppering i dagligvarehandelen som er involvert, samtidig sjekke alle sine butikker for samme feil. Matmyndighetene forstår at det ikke har noen hensikt å involvere media i småfeil som har minimal konsekvens for folkehelsen eller redelig utbud. Gjennom et slikt system vil myndighetene slippe å bygge opp byråkratiske smiley-ordninger.

Mattilsynet forventes i sitt arbeid å ta hensyn til og involvere dagligvarehandelens bransjefellesskap og ikke bare henvende seg direkte til grupperingene når tiltak er på gang som berører hele denne bransjegren. Mattilsynet har nylig sendt brev til grupperingene i dagligvarehandelen enkeltvis om «Kampanje overfor dagligvarebransjen - forespørsel om innsyn». Det de her med ordet «bransje» mener, er dagligvarehandelen. Her setter tilsynet i gang en omfattende innsamling av dokumentasjon med kort tidsfrist. Det er prisverdig å kartlegge men det bør gjøres i dialog. Det er særlig viktig i nåværende periode når regelverket for trygg mat er under sterk endring.

Dagligvarehandelen arbeider med å utvikle sin egen bransjestandard for hygiene for å kunne følge opp det nye norske regelverket som går inn som del av EØS-avtalen. Hvorfor myndighetene midt i dette arbeidet, som foregår i nær konsultasjon med Mattilsynet, skal starte en kampanje overfor dagligvarehandelen, vet vi ikke. Vi er klar over at myndighetene i lys av hygienesvikten hos Gilde, flaggskipet i norsk kjøttproduksjon, og de alvorlige konsekvenser av denne svikt, kan ha behov for å vri oppmerksomheten over til dagligvarehandelen. I så måte ville det vært betryggende om Mattilsynets budsjetter ble lagt utenom Landbruks-og Matdepartementet og inn til Helse-og Omsorgsdepartementet som har ansvaret for matens trygghet. Slik det nå er, reises det stadig mistanke i offentligheten om at det bakenforliggende motiv for tiltak kan være ivaretagelse av næringsinteresser. Det gjelder også LMDs altomfattende sporbarhetsprosjekt som neppe bidrar til bedre hygiene hos Gilde men hvor ambisjonen er å bli «verdens beste» på sporbarhet.

nyheter