Særavgifter

Regjeringen må følge opp sine intensjoner i Soria Moria- erklæringen ved å få på plass et bredt sammensatt utvalg som kan foreta en helhetlig gjennomgang av særavgifter og gebyrer i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Etter vårt syn er dette et viktig tiltak for å sikre verdiskapning og ikke minst sysselsettingen i Norge.

Dagens norske særavgifter har utviklet seg gjennom nesten hundre år og har aldri vært gjenstand for en helhetlig gjennomgang. Avgiftene har blitt innført med høyst forskjellige og tildels situasjonsbestemte begrunnelser. Næringsmiddelindustrien betaler i år i underkant av 20 milliarder kroner i såkalte særavgifter.

Tiden er nå moden for full gjennomgang og prinsipiell vurdering av særavgiftene. Det er tydelig at flere særavgifter har mistet legitimitet. Avgifter i Norge kan rett og slett ikke avvike for mye fra hva folk ser i andre land. Mange avgifter kalles «dustete», fordi de er konkurransevridende og har uforståelige avgrensninger. Og industrien opplever til dels manglende forutsigbarhet i avgiftsregelverket, og et avgiftstrykk som bidrar til å svekke norske arbeidsplasser, og styre investeringer ut av Norge.

Arbeidet må involverere partene i arbeidslivet på en god måte. Det må etter vår oppfatning nedsettes et bredt sammensatt politisk utvalg der også næringslivet er representert. Dette vil sikre at vi får balanserte løsninger som er slitesterke i de politiske prosesser fremover og har legitimitet i befolkningen.. Målsettingen med gjennomgangen må være å få en felles forståelse av utfordringer samt kunne utarbeide forslag til mulige kompromisser som gir forutsigbarhet for næringene og legitimitet i befolkningen. System og nivå for særavgifter og gebyrer må vurderes opp imot følgende forhold: Det norske avgiftssystem og -nivå skal ta utgangspunkt i EU. Det bør brukes brede og generelle grunnlag og lave satser fremfor høye satser på få eller smale grunnlag. Særavgifter skal ha klar og konkret begrunnet målsetting ut over fiskale hensyn. Avgifter og gebyrer som har som formål å finansiere tjenester, skal prises ut i fra kostnadsdekning av den konkrete tjenesten.

Avgifter og gebyrer kan være et fornuftig politisk virkemiddel for å oppnå adferdsendringer, sikre miljøpolitiske og helsemessige målsetninger osv. Forutsetningen er at avgiftene har en holdbar begrunnelse og ivaretar de hensyn de er ment å sikre. Det er viktig å kunne dokumentere at de ønskede adferdsendringer påvirkes positivt av pålagte avgifter og at vi ikke får uheldige konkurransevridninger.

Norsk næringsliv er avhengig av styrket konkurransekraft for at verdiskapningen skal skje i Norge. Det er avgjørende at avgiftssystemet er innrettet på en slik måte at det er fornuftig å opprettholde vare- og tjenesteproduksjon i Norge.