Nyheter
Samfunnsansvar
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Når opplevde vi sist en av toppene innenfor dagligvarehandelen som sto opp og sa at vi må sikre et levende landbruk over hele landet? - Eller at nedleggingen av antall bruk har gått for langt? Det er svært viktig for bøndene å oppleve støtte fra den næringen som skal selge deres produkter.
I likhet med resten av samfunnet vil hele matverdikjeden påvirkes av de store krisene som preger den internasjonale agendaen i dag. Vi har klimakrise, matsikkerhetskrise og det som har fått aller mest fokus de siste ukene: finanskrisen.
For matindustrien kommer finanskrisen på toppen av en pågående matvarekrise. Verden har gått fra en situasjon med nok mat som var urettferdig fordelt, til en enda mer alvorlig situasjon: Det er ikke lenger nok mat å fordele. Samtidig har økonomisk vekst, særlig i Asia, små lagre og økende integrasjon med energimarkedene, skapt økt etterspørsel og høyere priser.
Den 24. september i år etterlyste generalsekretæren i FN, Ban Kimoon, langsiktige investeringer i landbruk. For første gang innkalte han næringssektoren til møte om næringens oppgave og ansvar for at verden skal nå de mål som er satt for 2015.
«We have to turn from responsibility of business into business of responsibility», var Ban Ki-Moons ord.
Ett av de viktigste prinsippene som er slått fast i FNs matvareorganisasjon er at alle land har rett og plikt til å sikre at innbyggerne kan brødfø seg selv. Dette prinsippet må være styrende for de valgene vi gjør. Vi har alle en moralsk plikt til å ivareta norsk landbruksproduksjon. Vi må ta vare på produksjonsressursene innenlands. Usikkerheten som møter oss i form av klimaendringer og matvarekriser, skal ikke bli besvart med nedlegging av jordbruksarealer og forvitring av kunnskapen om hvordan vi dyrker jorda.
Dagligvarehandelen har på flere måter bidratt positivt til satsing på og salg av miljøvennlig og bærekraftig mat. Blant annet har vi gjennom vårt felles arbeid for å øke etterspørselen av økologisk mat fått gode resultater, langt over det vi - og sikker dere - hadde forventet da vi satte igang.
Med dette bakteppet la jeg fram mine utfordringer til dagligvarebransjen under Dagligvareleverandørenes forenings høstmøte den 16. oktober. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å gjenta dette. Dagligvarehandelen må, som alle andre næringer, ta sitt samfunnsansvar. En moderne forståelse av samfunnsansvar innebærer også å sikre sitt eget ressursgrunnlag. Å ta et aktivt grep for å forbedre eget ressursgrunnlag. For dagligvarebransjen handler dette om to forhold: Bransjen må stå opp for det norske landbruket og den må aktivt arbeide for en god klima- og miljøpolitikk, ut over de forhold som bare berører egen virksomhet.
Dette betyr i praksis å jobbe for:
o At vi har nok matjord å produsere på, den kan ikke bygges videre ned o At det er nok bønder som produserer på denne jorda o At landbruket finnes i hele landet sånn at man får utnyttet alle ressursene som finnes o Og sist,men absolutt ikke minst,at vi løser de store miljøproblemene,slik at vi også i framtiden har en sunn natur å høste av.
Jeg mener at det på styrerommene i dagligvarebransjen bør diskuteres:
o Jordvern.Kun 3 prosent av arealene I Norge er dyrket mark.har bedriftene planer om nybygg på god matjord? o Tar næringen ansvar for og hensyn til verdier som kulturminner,biologisk mangfold eller lokalsamfunns overlevelsesevne? Er slike vurderinger med i bedriftens kost - nytte vurderinger? o Finnes det planer for minimering og effektivisering av transport. o Gjør vi det lett for kundene våre å velge de mest miljøvennlig produktene?
Jeg opplever i dag at mange innen dagligvarebransjen har en passiv og halvhjertet holdning til sentrale overordnede landbrukspolitiske spørsmål. Jeg vil følge med på hvordan bransjen forvalter sitt samfunnsansvar videre.