Nyheter
Slik plager dere kundene ? og
Dette er en oppskrift på en markedstrategi som bryter helt med læreboka. Strategien går ut på å bruke fryktelig mye penger på å bryte ned relasjonene til en stor og voksende kundegruppe: De som har et bevisst forhold til forbruket sitt. Vis tydelig at dere ikke respekterer kundenes ønsker! Plag dem skikkelig ved å presse på dem noe de har bedt om å slippe!
Hvem i all verden ville finne på å gjøre noe sånt? Svaret er at svært mange av de tunge aktørene innenfor handel med forbruksvarer følger en slik praksis. Særlig kjedene som selger dagligvarer, sportsutstyr, elektronikk, klær/livsstil og byggevarer. Jeg må spørre: Er det bare bevisstløshet ? eller tror noen virkelig en slik strategi betaler seg i form av flere salg og økt inntjening?
Vi har en reservasjonsordning mot uadressert postkassereklame her i landet. Ordningen innebærer at husholdningene kan merke postkassa si med et klistremerke som sier nei til uadressert reklame. De store distributørene er pålagt å respektere et slikt merke. Etter Markedsføringslova § 2c er det forbudt å levere ut reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. Det gjelder også på dørmatta.
Etter at husholdningene endelig fikk reservasjonsrett i 1999, uten samtidig å miste offentlig informasjon, har i overkant av 15 prosent av husholdningene på landsbasis benyttet seg av denne retten (I følge Posten). Samtidig har 350.000 husholdninger reservert seg mot telefonsalg og/eller adressert reklame i Brønnøysund-registeret. Registerbrukere og telemarketing-firmaer er pålagt å vaske listene sine mot reservasjonsregisteret. Vi i Grønn Hverdag har slåss for retten til å stoppe reklamen siden 1992, og det kommer vi til å fortsette med!
Nå opplever vi nemlig at rettighetene våre uthules stadig mer i praksis, fordi store volumer med reklame distribueres som innstikk i avisene. Vi er selvsagt klar over at § 2c, andre ledd, åpner for slik distribusjon, ved at innstikk «ikke anses som uadressert reklame». Etter at lova ble endret i 2001, har vi opplevd en dramatisk økning i antallet og omfanget av reklameinnstikk. I fjor brukte handelen 350 millioner kroner på denne kanalen. Dette er en 5-dobling siden 1995 og markedet vokser fortsatt. Reklamen er akkurat den samme som tidligere gikk som uadressert, men nå kommer den med avisbudet. For meg, som mottaker, er det ingen forskjell: Dette er uadressert reklame!
Unntaket i lova gjør avisene til konkurrenter med andre aktører innenfor Direct Marketing ? og disse er nå nærmest utkonkurrert når det gjelder uadressert reklame. Avisene har i tillegg fått et klart konkurransefortrinn i forhold til sine konkurrenter ? en rett til å dele ut reklamesendinger til mottakere som alle andre har forbud mot å distribuere til. Avisene ser ut til å ha fått carte blanche. Det bør være et problem for lovgiverne.
Jeg kan heller ikke forstå annet enn at det er svært kortsynte økonomiske vurderinger som ligger til grunn for handelens utstrakte bruk av avisene som DM-firma. Slitasje på kundenes tålmodighet kan ikke være god butikk på lang sikt. Hvor har markedsstrategene hodet sitt? Fra et kommersielt synspunkt er det dessuten meningsløst å bruke i overkant av 50 millioner (eller så) på å sende reklamemateriell til mennesker som ikke gjør annet med det enn å kaste det. Det er grovt sløseri med ressurser ? og kundene vet at det er de som betaler. Hvorfor bruker ikke handelen mer treffsikre systemer til å kommunisere med markedet?
Selv har jeg brukt alle mine reservasjonsmuligheter og mottar fortsatt 50-60 kilo uønsket reklamemateriell i året. Svært mye kommer sågar i minst to eksemplarer. Alt går ulest til papirgjenvinning. Min utfordring til handelen ? som postmottaker og avisabonnent - er utvetydig: Bruk distributører som respekterer et nei, eller bruk kronene på annonser i avisene i stedet!
