- Smalt sortiment skyldes lavp

? Konkurransesituasjonen kan nok være en årsak, men jeg tror ikke det er den viktigste. Tine produserer et ganske bredt spekter av oster. Det meste som produseres ute, lager vi også her i landet, men vi har et ganske stort innslag av kjeder med begrenset sortiment. Alle disse variantene kan ikke få plass i butikker med 1500 artikler. I fullsortimentbutikkene derimot er utvalget av norsk ost bredt, og det foreligger også en god del importert ost, men da i sær dessertoster, sier han, og går heller ikke umiddelbart med på at importkvoten generelt er for lav.

Bruker kvoten? Det har variert. De siste tre årene har den vært i balanse noen ganger, og andre ganger litt knapp. Jeg kan også huske enkelte år hvor den ikke ble tatt ut. For i fjor og i år var den nok litt i knappeste laget, men man huske på at det ikke er de store påleggsostene som importeres. Det er stort sett bløte dessertoster som har en mer begrenset etterspørsel, sier Guttormsen.Han avviser at Tine sitter på en importkvote de ikke bruker.? Vi har rundt en fjerdedel av kvoten på 2500 tonn, og den bruker vi aktivt. Vi har blant annet salgsaksjoner for importerte oster, vi er agent for en fransk- og en dansk leverandør og når vi har aktiviteter for norsk ost, hekter vi også på importmerker. Vi klarer å jobbe for begge deler. Det er en vanlig anklage at vi ikke burde hatt noen importkvote og at vi bruker den til å beskytte norsk ost, men dette er ikke riktig. Vi tjener både på norsk og importert ost. Det er derimot riktig at vi importerer sorter som ikke konkurrerer med den typen oster vi produserer mye av i Norge, sier markedsdirektøren.

Opp med ost, ned med melkDet finnes to klare utviklingslinjer i markedet for meieriprodukter. Osteforbruket har økt jevnt de siste ti årene. Det er nå oppe i 15 kilo pr. capita i året, mens melkeforbruket på den annen side har sunket gradvis helt siden 1984.? Dette skyldes endrede kost- og måltidsvaner. Melk er en typisk frokost-, og matpakkedrikk. Reduksjonen i melkeforbruket har kommet etter hvert som forbrukerne hyppigere har begynt å hoppe over frokost, og ikke lenger tar med seg matpakke, men heller spiser i kantiner hvor utbudet at kaffe, te og brus er stort, sier markedsdirektøren om den negative utviklingen for melk. For Tine er strategien ikke først og fremst å øke det tradisjonelle melkeforbruket igjen, men heller å sette fokus på andre melkeprodukter og drikkevarer.

På flere fronter? Vi jobber på flere fronter. Vi har allerede utviklet flere typer smaksatt melk, og har satset på yoghurt med müsli og Rislunsj som en erstatter for melken til frokost- og lunsjmåltidene. I tillegg har vi veldig suksess med forskjellige juiceprodukter. Vi satser på å utvikle andre produkter som samsvarer med de endringene vi ser i markedet, sier Guttormsen, som kan fortelle at yoghurtsalget har økt med omtrent en liter pr. capita siden 1995. Den gangen spiste en gjennomsnittsforbruker litt i underkant av seks liter i året. I dag er volumet nærmere syv liter.

Oppskrifter og produktutviklingTrenden med økt omsetning av matlagingsost mener markedsdirektøren har to hovedårsaker.? Det gjøres en veldig solid jobb med utarbeiding av matoppskrifter som inneholder ost, for eksempel i sauser, salater og på pizzaer, men også andre retter. Hele det matfaglige miljøet er engasjert i dette. Den andre viktige faktoren er produkt- og emballasjeutvikling. Vi river osten i forskjellige finhetsgrader, mikser forskjellige typer ost og selger det i pakninger med en størrelse som er skreddersydd til det folk skal bruke det til, sier han.Guttormsen ser et åpenbart videre potensiale for dette segmentet.? Dette vil satse mer på, fastslår han.

Tror på økologiskHan er overbevist om at økologiske produkter vil bli et vekstsegment. ? Etter at vi flyttet Dalsgården inn under Tine-navnet har vi sett en dobling av salget av denne typen produkter. Årsaken ligger imidlertid ikke bare der. Det er økt interesse for økologiske produkter blant forbrukerne, og det tror jeg er en trend som vil fortsette, men produksjonsmiljøene må samles mer geografisk slik at produksjonen blir mer rasjonell. Dette ville også gi lavere priser, sier markedsdirektøren.Når det gjelder handelens rolle er han misfornøyd med plassen meieriprodukter blir tildelt.? Dette er det store problemet vårt. Det ville blitt solgt betydelig mer om vi fikk mer plass. Det er varianter og typer som ikke kommer frem i dag på grunn av den begrensningen. Skal vi ha inn en ny variant i dag, må vi ta ut en annen. I forhold til andre land, gis det for liten plass til kjølte meieriprodukter i Norge, fastslår han.