Stoler ikke på attester

I forbindelse med jobbsøknader er det vanlig å legge ved attester fra tidligere arbeidsgivere. Men ifølge Xtra personells årlige lederundersøkelse har attester lav troverdighet og liten betydning for om man får jobben eller ei. Og jo mer erfaren den potensielle arbeidsgiveren er, dess mer skeptisk er vedkommende til attestene.

– Jeg tror det er en sammenheng her siden eldre ledere har lengre ledererfaring og således også har skrevet mange attester selv, og derfor også har bidratt til å gi bedre skussmål enn fortjent i attester, sier adm. direktør Hanne Zimmermann i Xtra personell.

Lett å være raus

– Attestene betyr ikke så mye, bortsett fra at de forteller meg om hvilke arbeidsoppgaver søkeren har hatt, sier Mehmet Tekinøz ved Rema 1000 Majorstua. Han kjenner seg godt igjen i undersøkelsen, og ser ikke bort fra at han kan ha bidratt litt til utviklingen selv, også. Det er lett å være positiv når attestene skal skrives.

– Det tror jeg gjelder mange av oss som skriver attester. Vi bør nok tenke oss litt om før det går for langt og attestene mister sin betydning. Samtidig må jeg si at når jeg leser en veldig positiv attest, så ser jeg som oftest fort om rosen kommer fra hjertet eller ikke, legger han til.

Referanser viktigst

Mehmet er kjent for å bygge gode, sammensveisede team som leverer butikk på øverste hylle. Å treffe riktig med ansettelsene er en viktig del av arbeidet, men kjøpmannen understreker at han ikke alltid har lykkes like bra.

– Jeg har hatt min porsjon med feilansettelser, og jeg tabbet meg ordentlig ut en gang på 90-tallet ved å stole på attestene og ikke sjekke referansene godt nok. Nå sjekker jeg alltid referansene. Du kan snakke med den samme personen som har skrevet en positiv attest, og få en ganske annen historie enn den som står på papiret, fastslår Mehmet.

Zimmermann i Xtra personell er enig: – Jeg vil anbefale alle jobbsøkere å vektlegge arbeidet med å fremskaffe referanser potensielle arbeidsgivere kan kontakte, da referanser anses som langt mer troverdige enn attester, sier hun.

Endret arbeidsmarked

Mehmet har lang fartstid i dagligvarebransjen. Han jobbet flere år hos Inge Stenbakk på Jens Evensen, før han 23 år gammel fikk sin egen butikk i samme kjede. Siden ble det Meny, noen år i Deli de Luca, før han meldte overgang til Rema 1000 tidligere i år. Rekrutteringsprosessen har endret seg mye siden han fikk sin første butikk.

– På slutten av 90-tallet var det nesten umulig å få tak i folk, og du måtte omtrent ansette den første som kom inn døra. Da jeg søkte etter folk sist, fikk jeg 784 søknader. Det er nesten en heltidsstilling bare å skulle gå gjennom søknadene.

– Hvordan går du frem?

– Jeg gjør en grovsortering og inviterer kanskje 40-50 personer til et fellesintervju. Deretter blir noen av disse innkalt til individuelle intervjuer. Når jeg er rimelig sikker på hvilke jeg vil ha, gjennomfører jeg et siste intervju. Det kan høres mye ut med tre intervjurunder, men jeg sparer mye tid på å gjøre det sånn, sier Mehmet.