Nyheter

Tenk helhetlig!

Lokalmat er siste trend i USA. Bondens markeder er populære. Bøker og blader om lokalmat selger godt. Noen matentusiaster hevder at slik mat er bedre enn økologisk fordi den er kortreist. Dette ligner på debatten i Norge.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 13.01.2008 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Men så kommer det malurt i begeret. Forskerne vet at det er hele livsløpet for varen som bestemmer. Det er visselig et element å ta med i miljøregnskapet om produktet er kortreist. Men minst like mye teller hvordan varen er emballert, vekstforholdene, foredlingen og transporten frem til markedet.

Virkningen av menneskelig aktivitet på utslipp av klimagasser er sterkt i fokus for tiden. Det karbonfotavtrykk maten legger igjen på sin vei gjennom kretsløpet, kan måles. Dette er riktignok bare en av flere miljødimensjoner. Men forbrukerminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) vil allerede nå i januar starte diskusjon med sine regjeringskolleger om CO2-merking av maten. Hun tenker i retning av et pilotprosjekt avgrenset i form av et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og fagmiljøer. Det er opprinnelig Carbon Trust i Storbritannia som har utviklet en metodikk for å måle utslipp av klimagasser fra et produkt i hele dets livsløp. Som en del av sin positive miljøholdning er dagligvarehandelen både i Norge og Sverige langt fremme i å vurdere klimamerking, hvis kundene krever det.

I en slik sammenheng er det viktig at flere bransjer dekkes, så som mat, klær og elektronikk. Statsråden begrunner sitt initiativ blant annet med en nylig publisert undersøkelse som viste at 70 prosent av forbrukerne i Norge ønsker å bidra til å gjøre mer for klimaet. Men vær litt forsiktig med å legge for stor vekt på slike undersøkelser, siden forbrukerne kan tendere til å svare mer positivt enn det er reelt grunnlag for. Slike svar er avhengig av hvordan spørsmålet stilles og om forbrukerne har nok faktakunnskaper til å bedømme det foreslåtte tiltak. Det er likevel ikke tvil om at forbrukerne gjerne vil ta miljø- og klimabevisste valg i hverdagen, og at de trenger informasjon for å kunne gjøre det.

I Nationen 8. januar fremgår at Norges Gartnerforbund er gretne etter at norske tomater ble hengt ut som «klimaverstinger». Statsråden og stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) brukte i et større oppslag i Dagsavisen 7. januar tomater som eksempel på behov for klimamerking: De er transportert langt fra Spania med trailere, men behøver ikke være verre for klimaet enn norske tomater som produsert i drivhus og har ligget lenge på kjølelager. Men Norges Gartnerforbund viser til at alternativet til norske tomater er nederlandske, som er produsert på akkurat samme måte som de norske. De internasjonale stykkgodstransportene skjer i containere via miljøvennlig sjøtransport. Å frakte et fjernsyn fra Kina til Europa koster i dag 10 US dollar, en støvsuger en dollar, og en flaske øl en cent (noen få øre). Dette betyr at det er andre faktorer enn transport som bestemmer om en matvare fra andre siden av kloden er mer miljøvennlig enn norskprodusert vare. Hele kretsløpet for varen må vurderes for å kunne se miljøkonsekvensene.

Å endre dietten til mer plantebasert kost er sannsynligvis en mer effektiv måten å redusere klimautslipp på enn å spise lokal mat. Et halvt kilo biff krever kilovis med fôrkorn til storfeet ut fra kunstgjødsel frembrakt ved fossilt brensel. Kanskje tomaten likevel står seg bra i forhold til andre mattypers karbonfotavtrykk? I tillegg er tomaten en del av sunt kosthold. En sunn diett er sammen med fysisk aktivitet viktigst for å bekjempe overvekt.

Klimamerking og merking av sunn mat krever høy grad av edruelighet for å ha ønsket virkning. Hvis myndighetene benytter slik merking til å avgiftsbelegge mat med stort karbonutslipp og «usunn» mat, er vi inne i et uføre. Dagligvarehandelen i Norge distribuerer mange tusen matvarer til forbrukerne over hele året og over hele landet. Betydelige miljøgevinster kan oppnås ved bedre samordning av distribusjon av meieriprodukter og brus og øl i Norge.

nyheter