Variert kremmerbakgrunn

– Ja, min første handelsvirksomhet var å selge overpriset godteri i nabolaget. Jeg var vel seks år. Jeg hadde ikke så stort utvalg, men er veldig glad i salt lakris og tror nok at utvalget var sterkt preget av egne favoritter, forteller Arve Juritzen til Handelsbladet FK.

I godtebutikken i hagen hadde han små kremmerhus til å ha varene i og en kasse til vekslepenger. – Det var flotte saker, minnes Juritzen om sin spede kremmerstart.

Senere luket han naboens grønnsaksbed i flere år før han tok grønnsakene til Drammen torg for å selge dem. – Da lærte jeg å prute. Drammen var tidlig ute med innvandrere som kunne kunsten, og også selgerne måtte lære kunsten å sjonglere prisene. Siden har jeg vært opptatt av at kunden skal kunne prute eller få noe mer når han kjøper noe. Særlig da jeg var i TV2 Hjelper deg. Kjøper du en dress, bør du for eksempel få med et par sokker i det minste, sier Juritzen. Tre somre var han grønnsaksselger.

– Var du god?

– Jeg fikk aldri klager, i hvert fall. Jeg hadde vel en fin bod og leselige skilter. Det viktigste er å presentere varene ordentlig og ha den fineste boden. Det gjelder fortsatt.

– Når skjønte du at du var en god selger?

– Det har alltid ligget naturlig for meg. Jeg hadde bingo og lotteri overfor foreldrene mine. De måtte kjøpe lodd av meg for å vinne tilbake tøfler og briller.

– Sine egne tøfler og briller?

– Ja, men jeg driver ikke med det nå lenger, altså. Nå driver jeg i større skala, men det er vel i prinsippet det samme.

Fotograflærling

Arve Juritzens første ordentlige fulltidsjobb var som fotograflærling i Drammens Tidende. Da var han 17 år. – Jeg skjønte fort at bildene kunne selges to ganger, både til avisa og til ukeblader, sier Juritzen. Etter ett år som lærling fikk han sommerjobb som fotograf i Se & Hør. Han hadde så vidt begynt da Knut Haavik kom over ham i resepsjonen og sendte ham ut på oppdrag som journalist. – Jeg turte ikke å si at jeg ikke var journalist, men fotograf, så jeg bare dro. Jeg hadde drevet litt frilansing, men de fikk ingen fotovikar den sommeren. De fikk en journalist ekstra, sier Arve Juritzen.

Sommervikariatet varte ett års tid. – Jeg var veldig bevisst på at jeg skulle prøve mange ting, og ikke gå på skole. Du lærer jo utrolig mye ved å jobbe, også. Og jeg skulle aldri gå til en jobb jeg ikke synes er gøy og meningsfull. Jeg bruker mye tid på jobb, og det må bety noe for meg, sier Juritzen.

Karrierevalgene har også vært originale, fra Big Brother-programleder til å starte eget forlag. – Om du selger bøker eller gulrøtter så handler det om å gjøre ting annerledes, ellers er det ingen vits i.

– Har du fortsatt som mål å prøve ut nye ting?

– Nå begynner jeg jo snart å bli voksen, så jeg har kanskje fått nok? Jeg har i hvert fall ingen andre planer enn å bygge forlaget videre. Jeg er der jeg skal være, sier Arve Juritzen.