Nyheter
Veien blir til underveis
Tiden er preget av forandringens vind. Stort sett til det bedre, men innimellom kanskje til det verre. Forleden ble det bestemt at HSH og NHO skulle innlede forhandlinger med sikte på en sammenslåing.
Det kan bli stort og vakkert med økt slagkraft som sikrer og styrker verdiskapingen i privat sektor. Etter at forslaget til beslutning foreligger senest 25. mai, skal medlemsorganisasjonene uttale seg. Det og ikke minst gjennomføringen av en eventuell fusjon kan bli en spennende prosess.
Ulike holdninger og kulturer skal fungere sammen for å ivareta ikke bare privat næringslivs fellesinteresser, men også de enkelte bransjers hovedinteresser. Det siste krever spesialisert kunnskap om bransjen. Derfor tyder mye på at en eventuell fusjon vil måtte basere seg på selvstendig landsbransjeforeninger slik som er grunnlaget for dagens NHO-modell. Dessuten er industrivirksomhet på mange måter forskjellig fra handelsvirksomhet og interessene kan være ulike eller falle sammen. Innen dagligvarebransjen er det eksempler på begge deler.
Dagligvarehandel er en spesialitet på samme måte som næringsmiddelindustri er en annen og landbruk en tredje spesialitet innen matområdet. Det er nødvendig å tenke seg grundig om til dels i ukjent farvann for å finne en modell som kan fungere i praksis eller å styrke nåværende system.
Ett av de store områdene for avanserte tenkere og for næringslivet (NHO/HSH) å ta stilling til i tiden fremover, er forholdet mellom regulering og avregulering. Debatten om offentlige myndigheters rolle i det politiske og økonomiske liv er et dominerende tema i EU og medlemsstatene. Et spørsmål som stadig dukker opp, er om det skal avreguleres mer til fordel for virksom konkurranse og dermed forbrukerne eller om man skal ta mest hensyn til næringspolitikk for industri, landbruk og arbeidsplasser. I EU-kommisjonen ønsker noen å liberalisere hurtigere mens andre vil unngå liberalisering inntil man har en «bedre totaloversikt over konsekvensene».
Dette er kjente toner også i Norge. Samarbeidsregjeringen har utfra Sem-erklæringen, sine moderniseringsplaner klare for offentlig sektor. 24. januar redegjorde arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman for Stortinget om dette under tittelen «Fra ord til handling», men etter redegjørelsen og Stortingsdebatten om den, var reaksjonen preget av «hvor er kjøttet, når blir det levert?». Samtidig introduserer den samme regjering og det samme departement nye forskrifter med rekordfart. Det siste eksempel kan være utkast til forskrift om arbeid i private hjem for å få arbeidsmiljøloven til å gjelde også der.
Mest regulering og forskrifter er det i landbruket. Konkurranse er et ikke-ord i de dokumenter som utarbeides i Landbruksdepartementet. Landbruksminister Lars Sponheim hopper eksempelvis bukk over at det ikke er bare på meierisektoren at konkurransesituasjonen er problematisk i foredlingsleddet, men også på kjøttsiden. Kjøttsamvirket har økt sin andel av slaktingen og nærmer seg 80% markedsandel i Norge. Han utelater også foreløpig å innta et standpunkt til hvordan næringsmiddelindustrien skal kunne sikres lave nok råvarepriser i fremtiden for å opprettholde sin konkurransedyktighet.
La oss avslutningsvis peke på noen ikke regulerte utviklinger innen dagligvarebransjen som kan komme til å bety mye. Iflg. Handelsbladet FK har dagligvaregrossisten K. Ekrheim AS for leveransene til nesten 450 butikkunder, inngått avtale med Hansa Borg Bryggerier og Aass Bryggerier om grossistdistribusjon til butikkene av øl (også fra innfusjonerte bryggerier og importmerker), vann, most, juice, Aass RC Cola og Olden Mineralvann. Coop Danmark har nylig fått en avtale med Arla Foods om levering av Creme Fraiche under Coops eget merke.
Og så, den beste av alle nyheter: En dansk statistikkprofessor har skrevet en dokumentert bestselger med budskapet om at det går ganske bra med verdens miljø trass i alle profetier om det motsatte. Verdens undergang vil ikke finne sted.
