Nyheter

Folkehelse og legemidler

I løpet av de nærmeste tre-fire årene kommer dagligvarebutikkene til å kunne selge reseptfrie legemidler. Regjeringspartiene antydet det i Ukeavisen FK foran valget, de understreker det i Sem-erklæringen, og de kan regne med støtte i Stortinget.

Redaksjonen

Publisert 25.11.2001 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Det er en fornuftig utvikling. Apotek-kjedene vil selvsagt mene noe annet, og bruker folkehelse som argument for å beholde eneretten sin. Men det blir for lettvint.Det er en grunn til at mange legemidler ikke er belagt med resept. Det betyr at virkninger og bivirkninger er slik at forbrukerne selv klarer å avgjøre om de skal bruke dem eller ikke. Så lenge dét prinsippet ligger der, har det liten betydning om legemiddelet kjøpes av en apotektekniker eller av en butikkmedarbeider i en dagligvarebutikk. Forskjellen er at apotekets folk kan veilede bedre. Det blir akkurat som kunden kan forvente å få bedre råd og veiledning om hun kjøper kjøtt fra en faglært butikkslakter i betjent disk eller i en spesialforretning enn om hun tar det ferdigpakket fra kjøledisken.

For folkehelsa er det ikke ønskelig med kraftig økning i medisinforbruket. Men det må om nødvendig hindres på andre måter enn ved å begrense tallet på utsalgssteder. Den som bruker for mye av noe, klarer det uansett.Erfaringene fra de første ukene med butikk-legemidler i Danmark underbygger at ordningen er fornuftig. Storparten av det som selges, er nikotintyggegummi. Tobakksskaderådet kan bli en uventet alliert for handelen, siden både røykemotstandere og helsepolitikere er interessert i å få flere til å stumpe røyken, og i at tyggegummi skal være like tilgjengelig som sigaretter.Og sist, men ikke minst: Apotekenes enerett er konkurransevridning, og rammer spesielt de distriktsbutikkene som ikke får være medisinutsalg.

«I løpet av de nærmeste tre-fire årene kommer dagligvarebutikkene til å kunne selge reseptfrie legemidler.»

nyheter