Nyheter

Butikk for ti kunder

BARKESTAD I VESTERÅLEN: De siste månedene har butikken hatt bare ti kunder. I vinter stenger Barkestad Handel dørene for godt. En epoke er slutt i Vesterålen.

Publisert Sist oppdatert

May-Liss Leinan skulle egentlig ikke drive sin egen butikk. Men da svigerforeldrene og mannen falt fra, tok hun over alene. Det siste tiåret har Barkestad Handel holdt stand mens fiskemottaket har kommet og gått, mens produktene og leveringsmulighetene har forsvunnet og mens bygda sakte, men sikkert er blitt avfolket.

SIST I VEST

Nå er det den siste butikken som er igjen i Øksnes Vestbygd - øysamfunnene vest for kommunesenteret Myre. I vinter stenger den, også.

I fjor endte det med røde tall i regnskapet etter en omsetning på 443 000 kroner, i år falt en av de elleve kundene fra, og fra neste år har May-Liss Leinan solgt lokalene. Sommeren byr fremdeles på mange besøkende, og de utflyttede har dannet egen velforening som får ting til å skje - men det er ikke nok til å danne grunnlag for noen butikk.

TI GANGER TI

En gang var det samvirkelag. Det var den gangen alle samvirkelagene i distriktet var bygd på ti ganger ti meter, den gangen Barkestad var en livlig bygd med et par hundre innbyggere og den gangen fisket brakte storinnrykk av folk og god omsetning til stedet.

Siden den gangen har kjøpmannen gjort mangt et krafttak for å opprettholde servicen til kundene sine. Men det krever sitt. Ikke minst er det blitt vanskeligere og vanskeligere å få lite nok varer: De store leverandørene vil enten ikke selge i smått, eller de må i tilfelle ta seg såpass betalt for frakt at det ikke er spesielt lønnsomt.

BÆRER FRA SORTLAND

Men May-Liss Leinan vet råd. Hun tilbringer deler av uken på Sortland, en hurtigbåt-reise og en bil- eller busstur unna. Når hun skal ut til Barkestad igjen, fyller hun opp bilen med noen av de varene hun ikke kan få lite nok av på annet vis, og tar dem med seg på båten. Slik får kundene kulturmelk - eller bensin, for den saks skyld.

Hun har klart å finne leverandører i smått, og på den måten klarer hun å skaffe for eksempel brus og kjøtt uten å trenge å kjøpe i så store mengder at det ender opp med svinn. Og får hun ikke tak i det på annet vis, gjør hun som med bensinen: Skaffer det fra Sortland.

Hele tiden har Barkestad nemlig hatt tilbud om bensin. Fra god, gammeldags håndpumpe. Leinan har fått bensinen på fat, men de siste årene har hun måttet supplere selv: Fylt kanner på Sortland og tatt med seg.

BARE KVITESEID

Hele tiden har hun bestrebet seg på å få tak i akkurat de varene kundene ønsker seg. Som da hun ikke kunne kjøpe smør i tikilospakninger og selge i løs vekt lenger, for eksempel. Da gikk hun over til fjell- og gårdssmør, siden det lå nærmest opptil den kjente smaken. Da det forsvant fra Tine-sortimentet, fikk kundene beskjed: Er det noen som finner noe som ligner? Vanlig smør ville de nemlig ikke ha. En av dem fant løsningen, og siden den gangen har Barkestad Handel solgt Kviteseidsmør - ikke i tillegg til vanlig smør, men i stedet for det.

Butikken har også varer fra den gangen kjøpmannsparet dro til Bodø foran hver jul for å fylle opp med julegaver. Medisinutsalget er på plass. Post i Butikk, derimot, har den sagt nei til. Kremmeren ville ikke binde seg opp til posttjenestene.

May-Liss Leinan er født og oppvokst på Barkestad. Men nå har hun meldt flytting til Sortland, og fra nyttår er butikken, boligen, bensinbua og kaianlegget solgt - Det har vært en givende tid, spesielt om sommeren. Og jeg beholder nøkkelen hit, sier hun, Vestbygdas siste kjøpmann.

Powered by Labrador CMS