Nyheter

Det nye EØS

På EUs toppmøte i København i 1993 ble det vedtatt at de sentral- og østeuropeiske landene kunne bli medlem av EU dersom de ønsket det. Dette ambisiøse prosjektet er nå fullført idet det nylig avsluttede toppmøtet i, nok en gang København, ferdigstilte tiltredelsesforhandlingene med 10 nye land. Fra 1. mai 2004 vil således EU være utvidet med Kypros, Malta, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 14.01.2003 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Som en konsekvens av dette må også EØS-avtalen endres idet EØS-området vil omfatte det nye EU samt EFTA-landene i EØS, altså Norge, Island og Liechtenstein. Denne utvidelsen av EØS må skje simultant med EU-utvidelsen. I motsatt fall vil handelen komme i et vakuum dersom ett regelverk for noen lands samhandel opphører uten at det blir erstattet av noe nytt. Dette forhold er naturligvis erkjent både av EFTA- og EU-siden, og forhandlingene om utvidelse av EØS startet 9. januar.

Idet vi har frihandelsavtale med alle de nye EU-medlemmene, blir ikke det handelspolitiske regimet Norge deltar i i Europa nevneverdig forandret for så vidt gjelder varebyttet. Det mest iøynefallende unntak fra dette er handel med fisk. Som kanskje kjent for de fleste, innebærer refererte frihandelsavtaler frihandel med fisk, mens EØS-avtalen ikke gjør det. I de kommende forhandlinger blir dette et svært vanskelig tema, men i HSH håper vi på, og regner med, at Norge oppnår tilfredsstillende kompensasjonsordninger på dette området.

Et annet komplisert tema gjelder økonomisk bidrag til utvikling av de svakere regioner i EU. Denne forpliktelsen skulle i utgangspunktet gjelde for 5 år. Noen vil kanskje huske debatten i 1998 der EU hevdet at bidraget ikke var tidsavgrenset, mens Norge hevdet at det var det. Enden på diskusjonen den gang var at ordningen ble forlenget med nye 5 år. Fra EU har det nå kommet signaler om at disse bidragene skal gjøres permanente og økes betydelig. Vi ser således konturene av en EØS-kontingent på nivå med medlemskapskontingent.

Undertegnede blir neppe betraktet som noen stor spåmann ved å anta at forhandlingene om et utvidet EØS vil bli særlig kjennetegnet ved, som det heter i EFTA-sjargongen, de to F?er; fisk og fond.

Men gjennomgående vil det nye EØS skape en betydelig nedbygging av handelsbarrierene, vidt definert, i Europa. Det nye EØS vil utgjøre verdens største indre marked der 1/2 milliard mennesker vil nyte godt av fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Dette betyr også at EØS-institusjonene og dermed også EFTA-domstolen og ESA, vil ha virkeområde for samhandelen i hele dette enorme området.

Fra HSHs side ser vi det som svært viktig at acquis communautaire (EU-lovgivningen) håndheves fra første stund. Eventuelle overgangsperioder må bli korte, spesielt når det gjelder konkurransereglene. I EØS?s barndom forekom det en god del startvansker, både av byråkratisk og politisk art, og det viste seg at vi hadde bruk for konkurransereglene fra første dag. Dette inntraff i vel fungerende og tradisjonsrike markedsøkonomier. Det er grunn til å anta at lignende situasjoner vil oppstå i forhold til de nye markedsdeltakerne som alle har det til felles at de er relativt nye økonomier. Og nettopp på områdene konkurranseregler og konkurransevridende statsstøtte vil dette kunne bli tilfelle. Vi forutsetter at norske myndigheter følger utviklingen nøye med sikte på å bistå næringslivet i slike eventuelle situasjoner.

Med de unntak som gjelder for EØS-avtalens virkeområde, ivaretar EØS-avtalen for de fleste praktiske formål våre økonomiske relasjoner med EU. Således har EØS-avtalen gjennom dens 8-årige historie i hovedsak oppfylt forventningene. Med de nye avtalene tilknyttet artikkel 19 (handel med landbruksvarer) og protokoll 3 (handel med industrielt bearbeidede landbruksvarer), er også EØS?s mulighetsområde betydelig utvidet.

Men situasjonen er også kjennetegnet av at norsk handel og norsk næringsliv er avhengig av EØS-avtalen. Dermed er det også slik at vi har lite å gå på i utvidelsesforhandlingene, idet vi nærmest er prisgitt EØS-avtalen så lenge alternativ tilknytningsform visstnok er uaktuell. I HSH er vi av den oppfatning at når det gjelder forholdet til Europa, så er EØS en minimumsløsning. For dem som er opptatt av bevare ?norsk sjølråderett?, kan det være på sin plass å referere til EU-forskeren John Palmer som på et seminar i Utenriksdepartementet like før jul, uttalte at en hver nei-stemme gitt for bevare norsk suverenitet, virker motsatt idet EØS-avtalen ikke gir innflytelse over beslutningene.

Tiden burde kanskje være inne for å stelle oss slik at vi får innflytelse?

nyheter