Mette Fossum er direktør for samfunnsansvar og bærekraft i Rema 1000. Hun skriver næringspolitiske kommentarer på denne plass.
Kommentar
Fra grønnvask til vårrengjøring
Samfunnsansvar har gått fra å være en liten kjapp grønnvask, til en skikkelig vårrengjøring.
I skrivende stund har jeg hatt møte med de fleste av ungdomspartiene i Norge. Det inspirerer alltid, og vi er heldige i Norge som kan vise til levedyktige ungdomspartier som utfordrer, er kompromissløse på sine prinsipper og som konstruktivt bidrar til å utforme morgendagens politikk. De er utålmodige og som mange i sin generasjon, opptatt av å gjøre verdibaserte valg.
I vår tid går mye fort – endringene skyter fart og inntreffer raskere, enten det gjelder klimaendringene, innen teknologiutvikling, eller i arbeidslivet. Da kommer utålmodigheten oss til gode. Også i dagligvaremarkedet: for verden endrer seg og vi må følge med for å møte nye forventninger, krav og forpliktelser.
Da jeg begynte i Rema 1000, for seks år siden, så ikke verden så veldig annerledes ut enn i dag. De fleste av oss husker godt tilbake til 2013 – og mange av oss vil si at det ikke føles som så altfor lenge siden. Likevel vil jeg hevde at det har skjedd mer i norsk næringsliv, dagligvaresektoren inkludert, på de siste seks årene enn på de foregående tjue. I Rema 1000 alene har det skjedd mye. Vi har gått fra et og annet sponsorat her og der, samt enkelte gladsaker om inkludering i arbeidslivet til en mer helhetlig satsing på bærekraft, krafttak for å få flere i jobb og reelle prosesser for å kutte i egen klimapåvirkning.
Det har ikke blitt til av seg selv og det er mange grunner, både eksterne og interne, til at vi som dagligvareaktør har beveget oss i denne retningen. Først og fremst har det vært et samvittighetsspørsmål for mange av våre kjøpmenn og våre eiere. Rema 1000 tjener penger på å selge melk og brød – men vi er over 11.000 kjøpmenn og medarbeidere som er samfunnsengasjerte medborgere, opptatt av lokalmiljøet vårt, klima, inkludering og integrering. Vi vil gjøre jobbene våre samtidig som vi gjør det som er rett. For Rema 1000 har det også vært avgjørende å være en familieeid bedrift, med langsiktige eiere som er nødt for å se lenger enn de fleste. De har forvaltet generasjonsperspektivet, og det har stått sentralt for våre retningsvalg.
Flere makrotrender som oppstår der ute i verden treffer oss her hjemme. Kampen mot klimaendringene får politiske konsekvenser i Norge, og investeringene i finansmarkedene dreier seg i retning av grønne selskap og aksjer. Klimarisiko blir et parameter for å få lån hos banker. Kundene våre blir mer opptatt av å ta bærekraftige valg i hverdagen.
Jeg kunne holdt meg til å ramse opp stikkordene: netthandel, digital disrupsjon, Paris-avtalen, bransjeavtaler om salt, sukker, fett, inkluderingsdugnad, klimaendringer, dyrevelferdsdebatt, og så videre. Starter man en virksomhet i dag er jeg temmelig sikker på at suksess-kriteriene man legger til grunn ser ganske annerledes ut enn for bare seks korte år siden. For Rema 1000 sin del, har det i aller høyeste grad vært en reise. Fra å drive med vårt, drive med salg av melk og brød, er vi i dag engasjert innenfor en rekke områder som direkte eller indirekte berører bedriften vår.
Bare hør på dette: Vi kutter i plastbruken vår med 30 prosent. Vi har fjernet palmeoljen fra butikkene våre. Vi har kuttet våre klimagassutslipp med 47 prosent siden 2013. Vi har byttet ut kyllingrasen Ross 308 med Hubbard, en mer dyrevelferdsvennlig rase. Vi har sluttet med burhøns. Vi har faset inn mer økologisk svin – som betyr mindre tilsetningsstoffer og bedre dyrevelferd. Vi har kuttet mengder med salt, sukker og fett fra varene våre. Vi har oppgradert de aller fleste eksisterende butikker med nye energigjerrige led-lys og kjølesystemer. Alle nye butikker vi bygger bruker om lag 50 prosent av energien som den gamle standardbutikken. Og vi har gjort det sammen. Fra butikk til butikk – region til region. Hovedkontor og pauserom. Kjøpmenn og kategorisjefer. Eier og student med deltidsjobb.
Samfunnsansvar har gått fra å være en ting som man gjorde litt på siden av virksomheten, til å stå i sentrum. Fordi det forteller kundene våre noe om hvilke verdier vi står inne for. Fordi det på mange måter gjør det enklere og billigere å drive butikk – og dermed mer lønnsomt. Og fordi det gagner verden rundt oss når vi gjør det som er rett. Det handler rett og slett om samvittighetsspørsmål – og selv om man er stor dagligvareaktør skal man handle i tråd med samvittigheten. Både sin egen og kundenes.
Ordet bærekraft er i dag på alles lepper. Jeg vil heller snakke om handlekraft. For gjennom våre handlinger som butikkjede kan vi få til store ting. Når vi faser ut palmeoljen sender vi samtidig et signal til leverandørene om å gjøre det samme. Med andre ord kan vi bruke vår markedsmakt til å gjennomføre riktige grep – uten å bruke pekefinger mot kundene våre. Samtidig forventer vi av våre kunder at de stiller tøffe krav til oss. At de bruker handlekraften sin. Ved å etterspørre mer økologisk, bedre dyrevelferd, mindre salt, sukker og fett er kundene med på å bevisstgjøre oss.
Sammen med kundene, kan vi som butikkjede, utøve en handlekraft – som gjør at det går an å handle varer til bare lave priser, av høy kvalitet, produsert på ansvarlig vis. Det er det bærekraft handler om i Rema 1000.