Tapene fra det norske dagligvaremarkedet er i milliardklassen, og markedsandelene har rast. Ica er nå minst av de fire store aktørene i dagligvarebransjen med en markedsandel på rundt 17 prosent. Nå skal Antonio Soares og det nye lederteamet i Ica Norge forsøke å snu den bratte nedturen.
- Vi har satt inn det beste av ledelse som vi har i konsernet. Nå skal vi sette kunden i fokus og bygge opp et sterkt norsk dagligvareselskap. Det vil ta tid, og vi kommer til å tape enda mer penger før det snur. Men vi kommer til å bruke den tiden som er nødvendig. Jeg kan derfor tilbakevise ryktene om at vi kommer til å gi opp eller selge oss ut av Norge, sier konsernsjef Kenneth Bengtsson til Handelsbladet FK.
- Problemer uansett
Den nye ledelsen i Ica arbeider med en omfattende plan for å få lønnsomheten tilbake. Det betyr store kostnadskutt, færre ansatte og det Kenneth Bengtsson kaller «lokale tilpasninger». Det betyr en storsatsing på større butikker og færre kjedeprofiler, som du tidligere har lest om i Handelsbladet FK. Også på leverandørsiden blir det lokale tilpasninger.
- Vi har nok gjort mange feil i Norge, det kan man nok se i ettertid. Vi har lært at man ikke uten videre kan kopiere en svensk modell. Men uansett hvem som hadde eid det norske selskapet, så ville det før eller siden blitt problemer på grunn av butikkstrukturen.
For mange butikker
- Det var i utgangspunktet for mange små butikker, og for mange eier- og driftsformer. Slik markedet har utviklet seg, så går ikke det i lengden. Det vil også våre norske konkurrenter merke etter hvert. Det er flere som vil få problemer med butikkstrukturen, sier Kenneth Bengtsson til Handelsbladet FK.
Ica-sjefen vil ikke kommentere hvilke norske konkurrenter han sikter til. Men både Norgesgruppen og Coop har et stort innslag av mindre butikker, og begge steder arbeides det med å forbedre butikkstrukturen. Også i Rema 1000 satses det nå på større butikker.
- Norge har dobbelt så mange butikker per innbygger som Sverige. Selv når vi tar hensyn til spesielle norske forhold, er det for mange. Det er derfor nødt til å bli færre butikker, sier Kenneth Bengtsson.
- Det største norske fallet for Ica kom på Nordvestlandet etter bruddet med Berg Jacobsen?
- Vi eide ikke butikkene, vi eide ikke eiendommene og vi kjøpte varer fra grossister som i utgangspunktet var konkurrenter. Vi var rett og slett nødt til å gjøre noe på Møre. Det er mulig vi kunne gjort ting annerledes, men det blir bare spekulasjoner. Uansett så måtte vi gjøre noe for å få kontroll over egen virksomhet, sier Ica-sjefen.
Stanser nå
Ica hadde over 1 000 dagligvarebutikker i Norge, nå er selskapet snart nede på 600. De fleste av butikkene som er nedlagt eller som har forsvunnet over til konkurrenter, er mindre butikker. Ica har også overtatt flere ulønnsomme butikker.
- Vi er nå nede på kritisk masse. Det er rundt dette nivået det vil stanse. Det er utgangspunktet for snuoperasjonen. Derfor er jeg ikke så fryktelig opptatt av markedsandelene våre. Det viktigste for oss er at markedsandelene blir lønnsomme, så kan vi begynne å klatre, sier Kenneth Bengtsson.
- Den nye norske ledelsen har valgt å være helt taus?
- Det er for å få arbeidsro. Derfor har vi prioritert å jobbe internt. For å lykkes, må vi involvere kjøpmennene våre mer, og der har vi en god dialog med kjøpmannsforeningen. Når vi har fått lønnsomheten tilbake, er målet at de fleste butikkene skal tilbake til franchisedrift. Jeg tror på egeninteressen og entreprenørskap, sier Kenneth Bengtsson til Handelsbladet FK.
Tar enda mer tid
Ica har lagt opp en langsiktig plan for den norske snuoperasjonen, men konsernsjefen vil ikke si når han tror den norske virksomheten er friskmeldt. - Vi har en plan, og jeg er ytterligere overbevist om at vi kommer til å klare det når jeg ser hva Soares og hans lederteam arbeider med. Men igjen; det vil ta tid, sier Bengtsson.
- Har dere internt satt en tidsfrist?
- Vi bruker nok ikke ordet tidsfrist, men vi har lagt en plan der målet er å komme tilbake som et lønnsomt og sterkt dagligvareselskap i Norge.
- Flere tidligere ledere i den norske virksomheten har kastet kortene, hva er den store forskjellen?
- Vi har vært for opptatt av å rydde i butikkstrukturen, og for lite opptatt av å se det fra kundens situasjon. Når vi nå er nede på kritisk masse, kommer vi til å bygge opp et butikknett som fungerer sett fra kundens side.
- Kundene er ikke så opptatt av hvilket skilt som står på utsiden. Kundene er lojale mot god butikkdrift og lokale behov. Det har vi kanskje ikke vært flinke nok til før, selv om det var nødvendig å rydde opp i butikkstrukturen. Det er også viktig å være klar over at også innad i de norske dagligvaremarkedet er det store forskjeller. Det som går bra i Oslo, behøver nødvendigvis ikke være riktig i Tromsø, sier Ica sjefen.
- Men var det er riktig trekk å sette inn en toppledelse fra utlandet?
- Det tror jeg ikke betyr så mye, for vi er en internasjonal bransje. Utfordringene er det samme, det ser jeg ikke minst når jeg snakker med bransjefolk i utlandet. Det viktigste er hva som blir gjort, og Antonio Soares har vist før at han kan snu en nedtur, det klarte han sist i Baltikum. Han går forresten på norskkurs, sier Ica-sjefen.
Sterk posisjon
Kenneth Bengtsson sier til Handelsbladet FK at han tror mange i Norge ikke er klar over hvor økonomisk sterkt dagligvarekonsernet er. Det tåler noen røde år i Norge.
- Den norske virksomheten utgjør om lag 20 prosent av vår virksomhet. 70 prosent er i Sverige og 10 prosent er i Baltikum, og begge steder tjener vi gode penger. Vi er også sterke i eiendom, og Ica Banken bidrar også godt. Vi har derfor en økonomisk ryggrad som er sterkt nok til å tåle noen tøffe år i Norge. Derfor har det aldri vært noe tema i styret, verken fra Ahold eller de svenske kjøpmennene, å kaste kortene. Men vi kommer ikke til å ekspandere videre i vår nordiske og baltiske strategi før den norske virksomheten har fått tilbake lønnsomheten.
- Flere av dine norske konkurrenter har satset på bank og lojalitetsbygging i butikkene. Når kommer Ica Banken til Norge?
- Den kommer når vi har fått lønnsomheten tilbake, som et av mange tiltak for å bygge kundelojalitet.
- Hvordan vil finanskrisen påvirke virksomheten i konsernet?
- Så langt ser vi ingen negativ effekt. Vi er også heldige som er i en bransje der kundene våkner hver morgen og er sultne. I våre markeder våkner 20 millioner mennesker, og de aller fleste skal kjøpe mat. Så vi er ikke de som blir mest berørt.
- En langvarig krise kan kanskje åpne for billige oppkjøp?
- Det er et aktuelt scenario, spesielt i Sverige og Baltikum. Det kan også være aktuelt i Norge dersom den rette muligheten dukker opp, men det er ikke noe som vi tenker på i dag.
- Og ellers?
- Jeg jobber mye med de nasjonale tilpasningene, også i Sverige og Baltikum. Hele konsernet vil bli tilpasset den nye modellen. Samtidig etablerer konsernet et nytt nonfood-selskap, og tre nye kontorer i Hong Kong, Shanghai og Ho Chi Minh-byen som skal følge innkjøpene. Selv om vi satser på leverandørindustrien, så kommer egne merker til å ha en sterk posisjon i butikkene våre, også i Norge.
