Klart for konsern og ny strategi

Møtet på Radisson Blue Hotel (tidligere Radisson SAS Hotell Bryggen) blir historisk, dersom møtet sier ja til forslaget om en ny konsernmodell som vil samle Coop NKL, Coop Norge og datterselskapene innen industri og eiendom. Dagens modell er både dyr og uhensiktsmessig, slik markedet har utviklet seg. En arbeidsgruppe har sydd sammen et omfattende forslag til en konsernmodell, og det er ventet at et flertall på årsmøtet vil gi grønt lys til forslaget. Som en del av endringen blir selskapsnavnet Coop NKL BA endret til Coop NKL SA.

Ny toppsjef

Samtidig starter jakten på en ny adm. direktør for det nye Coop-konsernet, etter adm. direktør Nils A. Steigedal i Coop NKL som går av med pensjon til høsten, samtidig som han fyller 62 år. Styret har i all stillhet begynt arbeidet, men har avventet en mer synlig arbeidsprosess før den nye organisasjonsmodellen er klar.

Mål: 26 prosent

Årsmøtet skal også behandle strategiplanen for perioden 2009 til 2014. Som du tidligere har lest i Handelsbladet FK, så har et styremøte i Coop NKL 28. mai behandlet strategiplanen og nå skal kooperasjonens øverste organ ta det endelige vedtaket. Et av målene i den nye planen er at Coop skal arbeide for å øke sin markedsandel til 26 prosent i strategiperioden, en vekst på 3,7 milliarder kroner, samtidig som kooperasjonen ved hjelp av oppkjøp og nyetableringer skal få til ny vekst i flere faghandelsbransjer.

Strategiplanen legger også opp til flere viktige trekk fremover. Blant annet skal Smart Club avvikles som selskap i strategiperioden, og butikkene skal overføres til lokale samvirkelag.

Innføring av gradert kjøpeutbytte skal også behandles på møtet i Bergen. Ordningen har vært testet ut i flere samvirkelag og det er et noe omstridt forslag som skal rulles ut i Coop-butikkene dersom årsmøtet sier ja. Kooperasjonen ønsker å nå flere småbarnsfamilier og andre storhandelsgrupper, og et gradert utbytte gjør at prosentsatsen på utbyttet øker i takt med handelen. Motstanderne mener det vil rive ned noe av grunnlaget for en kooperativ begevelse, der likhetstanken står sterkt.

Treghet og kostnadskutt

Selv om kooperatørene utad er fornøyd med situasjonen, er det mye intern frustrasjon, både i Coop NKL/Coop Norge-ledelsen, og i flere av samvirkelagene. Mange lag sliter tungt økonomisk, og blir sterkt presset i markedet av kostnadslette konkurrenter fra Rema 1000 og Norgesgruppen. Selv om både Coop NKL og Coop Norge kutter kostnader, henger mange samvirkelag etter, og mange beskriver utviklingen som urovekkende. Selv i Midt-Norge, der kooperasjonen står sterkest, faller markedsandelene.

Arbeidet med å fusjonere samvirkelagene går tregere enn planen la opp til, og nå økes presset for å få ny fart. Kooperasjonen har bransjens dyreste kostnadsmodell, samtidig som ordningen med kjøpeutbytte gjør at mange samvirkelag må ha en langt bedre inntjening enn i dag. I dag lever flere av lagene på fellesskapets godvilje og garantier. I likhet med de fleste samvirkebedrifter er store deler av Coop preget av mangel på en sulten og kravstor eier, og styrer som våger å ta dristige og upopulære grep.

Mer sentral makt

Det er ventet at årsmøtet vil komme med klare signaler om fusjonssituasjonen, selv om det formelt ikke er en egen sak på dagsorden. Mer av makten i kooperasjon samles på færre hender, selv om akkurat det er et ikke-tema i en organisasjon der likhetstanken råder. De 20 største samvirkelagene setter nå mer av dagsorden, og går forslagene til endringer gjennom, får de store enda mer makt. Kombinert med en ny konsernmodell, vil mer av ledermakten bli samlet. Det er trekk som flere av konkurrentene frykter, ifølge flere kilder i konkurrerende kjeder.