Nyheter

Kugalskap og matsikkerhet

Frykten for kugalskap har preget Europa de siste ukene. Fra den norske regjeringens side er målsettingen klar: Landets innbyggere skal ha tilgang til nok mat, maten skal ha riktig kvalitet, og den skal være både trygg og god.

Publisert

Basert på nøktern statistikk vil jeg påstå at vi i Norge ligger svært godt an i forhold til målsettingen. Mange og stadig flere synes likevel å oppleve virkeligheten annerledes. Debatten om kugalskap i Europa de siste ukene er karakteristisk i så måte. Forbrukerne opplever situasjonen som truende. Jeg vil i det følgende si litt om hvordan vi vil møte denne situasjonen.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i de siste ukers debatt om kugalskap. Nye tilfeller av denne sjukdommen i Spania og Tyskland skaper frykt og uro hos forbrukere og i næringene langt ut over Sentral-Europa. Beslutninger om nye vedtak løftes helt til topps politisk. De såkalte matskandalene vi har hatt i Europa de siste årene har noen fellestrekk; Det er ofte nye og hittil ukjente tilstander. Risikoen for at den enkelte rammes er liten, men skaden, hvis noe skjer, er svært alvorlig. Myndighetene står overfor to klare utfordringer:

For det første: Det kreves et risikobasert tilsyn langs hele matkjeden som bygger på den siste og beste kunnskapen som kan skaffes. I ordet risikobasert, legger jeg at fagfolk ut fra objektiv kunnskap skal kunne dokumentere beskyttelsesnivået ved ulike tiltak. Da er det viktig å være klar over at nullrisiko ikke eksisterer. Derfor er det opp til politiske myndigheter å bestemme hvilket nivå som anses som akseptabelt, og hva det koster og handtere risikoen på et gitt nivå. Resultatet skal være et tilsyn som objektivt sett er til å stole på.

Og så det andre prinsippet: Det må legges opp til full åpenhet ovenfor forbrukerne, og forbrukerne må gis innflytelse, både i faglige og i besluttende fora. Det handler først og fremst om tillit. En nylig offentliggjort undersøkelse utført av Statens institutt for forbruksforsking (Sifo) indikerer at vi har lykkes bra så langt. Norske forbrukere har gjennomgående meget stor tillit til norsk mat. Sammenliknet med andre europeiske land er det bare finnene som har større tro på egen matsikkerhet.

Innen matpolitikken vil jeg som landbruksminister forsøke å etterkomme to krav jeg vet forbrukerne har: Retten til å vite, og retten til å velge. Derfor har jeg påskyndet arbeidet med merking av storfekjøtt som ett av mange tiltak i en ny plan for forbrukerretting av matpolitikken.Våre kontrolltiltak overfor kugalskap har vært vurdert av vitenskapskomiteen i EU. Her ble vi plassert som best av alle EØS-land. Likevel, når EU nylig besluttet midlertidig å forby bruk av kjøtt- og beinmjøl til husdyr som holdes for produksjon av mat, foreløpig for en seksmåneders periode, var den norske Regjeringens avgjørelse klar: Det må det skje en tilsvarende innskjerping her. Det er snakk om å ta forbrukerne på alvor og å handtere den opplevde risikoen. Tiltakene skal vise at norske myndigheter ønsker å beholde det trygghetsforspranget vi mener vi har i dag. Ved siden av forbudet mot bruk av kjøtt- og beinmjøl, vil det bli innført krav om at særskilt risikomateriale skal fjernes fra slaktene på en bestemt måte, og det vil bli iverksatt omfattende testeprogram. Men slike tiltak koster. Disse kostnadene kan prinsipielt dekkes opp gjennom økte priser i markedet, bevilgninger over statsbudsjettet og egenandeler fra næringen, eller en kombinasjon av disse tre mulighetene. Hvilken fordeling vi vil velge, er ennå ikke avklart. Vi må bl.a. se på hvordan disse spørsmålene vil bli behandlet i våre naboland.

Powered by Labrador CMS