Mangler næringsprofil

Allikevel finnes det noen lyspunkt i dokumentbunken fra regjeringen. I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria står det at Regjeringen vil gå gjennom særavgiftssystemet med sikte på å endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser, bl.a. i konkurranse mot import. I forslaget til statsbudsjett for neste år følger regjeringen dette opp ved å foreslå at et utvalg settes ned for å gjennomgå avgiftene. Utvalget skal peke på forslag til endringer i særavgiftene som kan bidra til at hovedmålene oppfylles i større grad. Utvalget skal også vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, herunder provenyvirkninger, næringsvirkninger og fordelingsvirkninger. Det tas sikte på at utvalget skal levere sin innstilling før sommeren 2007.

Regjeringen sier at særavgiftenes viktigste formål er å bidra til å skaffe staten inntekter til finansiering av offentlig virksomhet og overføringer. I tillegg skal særavgiftene korrigere for eksterne virkninger. Med eksterne virkninger er det grunn til å anta at regjeringen mener helse- og miljømessige forhold. Regjeringen mener videre at særavgiftene primært bør utformes med sikte på å nå disse hovedmålene. I tillegg erkjenner regjeringen at særavgiftene påvirker rammebetingelsene for enkeltnæringer og fordeling av reell kjøpekraft. Tiden er nå moden for full gjennomgang og prinsipiell vurdering av særavgiftene. Det er tydelig at flere særavgifter har mistet legitimitet. Avgifter i Norge kan rett og slett ikke avvike for mye fra hva folk ser i andre land. Mange avgifter kalles «dustete», fordi de er konkurransevridende og har uforståelige avgrensninger. Og industrien opplever til dels manglende forutsigbarhet i avgiftsregelverket, og et avgiftstrykk som bidrar til å svekke norske arbeidsplasser, og styre investeringer ut av Norge. Målsettingen med gjennomgangen må være å få en felles forståelse av utfordringer samt kunne utarbeide forslag til mulige kompromisser som gir forutsigbarhet for næringene og legitimitet i befolkningen. Avgiftssystemet i dag gir ikke langsiktig forutsigbarhet. Det er derfor viktig at det oppnås en konsensus om langsiktige prinsipper for avgiftspolitikken. Avgiftene må vurderes opp imot de opprinnelige mål om proveny, helse, miljø og sikkerhet. I tillegg må avgiftene vurderes opp i mot forhold som konkurransevridning, legitimitet i befolkningen, fordelingshensyn, harmonisering med andre land og forutsigbarhet.

Regjeringen står fritt til oppnevne utvalget. For hele den norske verdikjeden for matproduksjon - fra jord til bord - er det viktig at også næringspolitiske hensyn blir ivaretatt, derfor er det avgjørende at næringen blir representert. Vi ønsker at Regjeringen går bredt, åpent og grundig inn i dette, slik at arbeidet blir mer enn bare teoretiske og ensidige provenyberegninger.