Nyheter

Matportalen

I februar i år var jeg med på den første samlingen til de matpolitiske forbrukerpanelene. Paneler hvor borgere fra hele landet møtes og diskutere matpolitiske spørsmål for deretter å gi råd til myndighetene.Dette har jeg skrevet om tidligere i denne spalten.

Redaksjonen

Publisert 09.06.2003 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Den 27. mai tok vi et steg videre i vår forbrukerretting og åpnet Matportalen, en inngangsport for alle forbrukere der de skal finne det de trenger å vite om mat og matproduksjon på nettet.Begge disse prosjektene er viktige for å nå målene for matpolitikken, vi skal lytte til forbrukerne, vi skal skape tillit mellom myndighetene og forbrukerne og vi skal gjøre vårt for at forbrukerne får den informasjonen de trenger når de vil ha den.

Matportalen synliggjør det gode samarbeidet som er mellom aktørene i matforvaltningen. Den er utviklet på oppdrag fra Landbruksdepartementet, og er et samarbeid mellom Næringsmiddeltilsynet, Dyrehelsetilsynet, Landbrukstilsynet, Planteforsk, Veterinærinstituttet og Fiskeridirektoratet. Et slikt samarbeid lover godt for det nye Mattilsynet som i fremtiden skal ha ansvaret for driften av Matportalen. For meg som ansvarlig statsråd er det viktig at Mattilsynet har aktiv informasjon til både forbrukere og brukere og et godt samarbeid med forskningsmiljøene.

Jeg har satt meg følgende konkrete mål for den politikken vi skal føre i framtiden:Hver enkelt skal få bestemme hva han eller hun skal spise. Alle har rett til å vite eksakt hva maten inneholder, hvordan den er produsert og hvor den kommer fra.Hver enkelt skal ha rett til utførlig, men samtidig begripelig og riktig informasjon. Dersom en bonde påstår at han selger kjøtt fra lykkelige griser, skal bonden kunne rettferdiggjøre denne påstanden dersom noen spør. Matvarepolitikken må baseres på følgende prinsipper: Åpenhet, sporbarhet, redelighet og renslighet.Hver enkelt må ta et større ansvar for hva hun eller han spiser. Det at forbrukerne gis retten og muligheten til et velinformert valg, innebærer også at de samme forbrukerne får ta ansvar for den maten de velger å spise og den helsetilstanden som følger av det. I Venstre har vi som liberale slagordet «Mer frihet, mer ansvar». Dette samme gjelder også her.

Målene for vårt arbeid er en mer forbrukerrettet matpolitikk, økt tillit til myndighetens arbeid på mat- og forbrukerområdet og mer bevisste forbrukere. For det er helt åpenbart at vi trenger kritiske og bevisste forbrukere. Vi får ikke bedre varer og mer mangfoldig og tryggere mat dersom vi ikke interesserer oss for det. Dersom vi ikke undersøker, graver og spør når vi handler mat. Godtar vi ukritisk alt vi blir tilbudt, blir det ikke bedre. Det ønsker ingen av oss.

De siste årene har vi forbrukere blitt stadig mer opptatt av hvordan maten blir produsert, foredlet og omsatt. På mange måter kan vi si at det pågår en slags verdidebatt om mat. Jeg som politiker trenger synspunkter og korrektiv fra alle opptatte forbrukere for å kunne utforme en matpolitikk til det beste for oss alle. Det samme gjelder for det nye Mattilsynet som skal være myndighetens forlengede arm mot både forbrukere og produsenter. Jeg vil si at det slik at den enkelte forbruker i mye større grad enn i dag må være med og forme morgendagens matpolitikk.

Vi når ingen av våre mål dersom vi ikke legger forholdene til rette slik at forbrukerne enkelt kan få tak i den informasjonen de trenger. Matportalen er derfor et viktig skritt på veien for at vi skal bli bevisste forbrukere som gjør velinformerte valg.Matportalen skal gjøre informasjonen tilgjengelig også utenom vanlig arbeidstid, den skal på sikt også bygge opp elektroniske tjenester for de profesjonelle brukerne. Her skal man finne alt fra blåskjellvarsel til skjema for importmelding for import av næringsmidler eller levende dyr over Internett.Utfordringen fra meg til Mattilsynet er å gjøre Matportalen så bra at den blir det naturlige valget for både forbrukere og brukere når de søker etter informasjon om mat fra myndighetene på Internett. Tall fra Gallup viser at 1,2 millioner husstander i Norge har tilgang på Internett og at 43 prosent av oss bruker Internett daglig. Det betyr at potensialet er stort og at kravene til kvalitet og innhold er høye blant norske forbrukere. Det er en utfordring jeg er sikker på at Mattilsynet tar.

nyheter