Nyheter
Mer frukt og grønt
Nylig var jeg på besøk i Nylænde barnehage på Lambertseter i Oslo. Der plantet vi et nytt pæretre og spiste frukt og grønnsaker sammen. Det var et trivelig og morsomt avbrekk i en hverdag fylt med papirer og møter.
Besøket var ledd i prosjektet Landbruk Lilleputt, som er et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Det norske hageselskap, hageselskapets lokallag og fem pilotbarnehager i Oslo. Vi er opptatt av at flere barn skal få muligheten til å bli kjent med planter og jord og få gleden av å dyrke noe selv. Jeg ser jo på mine egne barn hvor mye det betyr for dem å få nærhet til dette. Ved å dyrke egen fukt og grønt får de også kunnskap om matproduksjon og med dette tror vi at barna skal få lyst til å spise enda mer frukt og grønt. Dette har vært et populært og vellykket tiltak som har vakt begeistring hos barn, foreldre, barnehageansatte, i de lokale hagelagene i barnehagens nærmiljø som sammen har deltatt i planlegging og gjennomføring. Vi har ansett prosjektet som så vellykket at vi nettopp nå har besluttet at det kan få vokse seg større ved at det startes opp i 12-13 nye barnehager i Bergen, Trondheim og Nord-Trøndelag.
Forbruket av frukt og bær i Norge har økt med 30 prosent i perioden 1995-2005, mens grønnsakforbruket har økt 10 prosent og potetforbruket har sunket 13 prosent i samme periode. Med unntak for potetforbruket, går utviklingen riktig vei, men fortsatt ligger norske barn og unge langt bak store deler av Europa. Forskningsprosjektet Pro Children, som er gjennomført i regi av EU, viser norske barns spisevaner. Til sammen deltok 13000 11-åringer fra ni ulike land i den omfattende undersøkelsen, som har kartlagt matvaner og og forbruk av frukt og grønnsaker. Resultatet var nedslående; Barn i alle disse europeiske landene spiser for lite frukt og grønt.
Kun en av tre norske 11-åringer spiser frukt minst én gang om dagen, og bare 40 prosent av de spurte 11-åringene spiser grønnsaker hver dag. Dette plasserer Norge tredje nederst på listen. Norske 11-åringer spiser gjennomsnittlig 216 gram frukt og grønnsaker til sammen hver dag. De barna som kom best ut, fra Østerrike og Portugal, spiser 265 og 264 gram, mens danske barn spiser 241 og svenske 238 gram. Svenske barn ligger nesten på topp når det gjelder grønnsaker, noe som trolig kan forklares gjennom den tradisjonelle svenske skolematordningen. Som del av denne undersøkelsen ble tre av barnegruppene, fra Rotterdam, Bilbao og Buskerud, fulgt opp med et eget opplegg der skolene skulle tilrettelegge og motivere, og gi tilbud om frukt og grønt i skoletiden. Dette ga tydeli
ge resultater. De norske barna fra Buskerud økte sitt inntak av frukt og grønnsaker med hele 20 prosent på halvannet år! Erfaringer fra nyere norsk forskning viser hvor viktig det er at barn i alle aldre får frukt og grønt til lunsjmåltidet. Samtidig vil informasjon til barn og foreldre gjøre at frukt og grønt blir lettere tilgjengelig hjemme. Barn som begynner å spise mer frukt og grønt, spiser også mindre søtsaker og drikker mindre brus.
Disse resultatene er en utfordring til alle aktører i matmarkedet. Landbruks- og matdepartementets har iverksatt et eget program med mål å få barn og unge til å spise mer sunn mat, frukt og grønt. LandbrukLilleputt er ett av prosjektene i dette programmet. I alt er det 11 prosjekter som er spredt over hele landet med en samlet bevilgning på 1,8 millioner kroner. Prosjektene favner om ulike måter å skape økt matglede og sunnere matvaner for barn og unge i skoler og barnehager. Målet er å sette fokus på, og øke forbruket av, sunn mat i skolen, øke forbruket av frukt og grønt, lokal mat, økologisk mat Eksempler kan være prosjektet Grønt i skulen i Hordaland, der 20 skoler og 5 barnehager har kontakt med 20 gardbrukere. Matglede og matmangfald i skulen i Møre og Romsdal legger vekt på økologisk mat, fysisk aktivitet og måltider på skolen. Østfold har prosjekt Skolehagen - økologisk mat.
Mange av Handelsbladet FKs lesere er også engasjert i disse spørsmålene, og gjør en stor jobb for å by fram sunn mat, frukt og grønt i sine forretninger. Min utfordring er at de som er i gang fortsetter arbeidet, og at nye slutter seg til. Resultatene og erfaringene viser med all tydelighet at forbruket øker med tilgjengelighet og utbud.