Når butikken blir postkontor

I slutten av mai kom stortingsmeldingen fra Moe Gustavsen, den nye statsråden: Over halvparten av dagens postkontorer skal legges ned. Over halvparten av landets kommuner blir uten postkontor.For alminnelige brukere av post- og banktjenester er dette helt udramatisk i en tid der brevgiro, telefon, telefaks, internett og internettbanker for mange år siden gjorde bankfilialene og mange av postens funksjoner overflødige. Stortingsmeldingen skisserer at andre posttjenester skal forbedres og utvides. Som erstatning for noen av de nedlagte postkontorene vil det bli etablert 200 poststeder i butikker eller offentlige servicekontorer. Det er her betydningen for dagligvarebransjen ligger. Butikkene kan bli de nye postkontorene i Norge.

Vi har lenge snakket om «convenience» eller servicehandel. Konsumklar mat og impulsprodukter innen armlengdes avstand for det beitende menneske. Dette er konsepter som gir viktige bidrag til utvikling av større forbrukernytte og markedsvekst i dagligvarebransjen. Et annet tung trend som er i ferd med å finne sin form, er internetthandel. Profesjonelle løsninger mellom bedriftene (B2B) kommer snart.Den forbrukerorienterte delen av dette (B2C) er langt mer komplisert å få til, men det kommer også. Internettbasert presentasjon, bestilling og betaling er ikke så vanskelig å få til. Men effektiv distribusjon til hjemmene eller lokale hentesteder er den store utfordringen. Her ligger det betydelige logistikkostnader, særlig i et land med spredt bosetting.Selv i tettbygde Oslo har det vært vanskelig, Matnett og Rema hjem til deg er gått over i historien, mens Ica rett hjem, fremdeles ikke kan sies å ha tatt av. Distribusjon er en av hovedutfordringene.

Når butikken blir postkontor vil de oppstå vesentlige forbedrede forutsetninger for alle disse elementene. Postkontoret (i butikken) vil få tilgjengelighet. Alle kommuner vil fortsatt ha sin dagligvarebutikk, kiosk eller bensinstasjon. Postkontoret vil få forbrukervennlige åpningstider og en betjening som er vant med at det viktigste er service som gir tilfredse kunder.Butikken eller kiosken vil få et bidrag som bygger trafikk og gir oppmerksomhet og status i lokalsamfunnet. For bransjen betyr det at flere funksjoner samles og «convenience»-elementet styrkes. «Ta ei pølse når du henter postordrepakken». Den økte trafikken og bredden i butikkens funksjon vil igjen styrke mulighetene for å få til distribusjonsløsninger for e-handel, basert på lokale hentesteder snarere enn hjemlevering. Kort sagt: Posten trenger ikke postkontorer dersom man får til gode systemer for kommisjonæravtaler med butikker og kioskeiere.

Går vi skrittet videre og tenker oss at postens distribusjons- og sorteringsterminaler også kunne samordnes med dagligvarebransjens vareflyt, kunne man gå løs på virkelig tunge kostnader. Dersom vi også tenker at avisenes budruter og postens ombæring kunne koordineres slik at hjemleveringstilbudene kan utvikles innefor en felles ramme, ser vi konturene av spennende forretningsmuligheter.

Stortingsmeldingen som er nå kommet, markerer et tidsskille mellom gammel og ny økonomi. Og utgjør et startskudd for bransjen til å posisjonere seg i forhold til reformen. Kanskje burde bransjen engasjere seg for å få til en mer radikal reform allerede nå. Langt flere enn 200 butikker og kiosker kan drive postkontor.