Britt Kåsin går av med pensjon. – Jeg har alvorlig talt ikke hatt tid til å tenke så mye på pensjonsalderen, sier hun, og bedyrer at hun verken gleder eller gruer seg.
Nyheter
Potetdronninga gir seg
Etter 40 år i landbrukets tjeneste går Britt Kåsin av med pensjon i dag. Det er nesten ikke til å tro.
Av Reidar Molthe
Mange av oss føler nesten vi er vokst opp med Britt Kåsin på kjøkkenet etter utallige TV og radio-programmer, kokebøker, og pr-fremstøt for frukt og grønt, god smak samt sunt og riktig kosthold. Britt Kåsin er ikke bare kjendis, hun er A-kjendis. Alle kjenner Britt Kåsin, og utallige er de som ringer seint og tidlig på privaten for å få råd om oppskrifter og tilberedning. Britt tar alt på strak arm og gir gode råd til alle som spør, alltid like blid. Det siste er ikke påklistret. De som har vært med damen på tur og i andre sammenhenger vet at Kåsin er verdens blideste og mest positive dame. Det er bare sånn hun er, født blid og positiv.
Etter utdannelsen ved Statens Lærerskole i Husstell på Stabekk i 1970, matkunnskapens høyborg, bar det rett inn i landbrukets tjeneste. Der er hun blitt siden. Først i Landbrukets sentralforbund, og fra 1979 i Opplysningskontoret for Frukt og grønt (OFG). Hit ble hun headhuntet til stillingen som informasjonssjef, her går hun av som informasjonssjef i dag.
– Det har vært krevende og til tider slitsomt, sier hedersdamen til Dagligvarehandelen, men først og fremst veldig spennende og morsomt.
Informasjonssjefen brenner for jobben og for norsk landbruk, men så er hun også vokst opp i potetåkeren på Hadeland. Hun fikk landbruk så å si gjennom morsmelken, og lærte seg snart å luke i potetåkeren.
– Er det derfor du er så opptatt av poteter?
– Da jeg begynte i OFG var det ingen som snakket om poteter, at folk skulle spise poteter var liksom en selvfølge. Det er det ikke lengre, men poteter er fortsatt et viktig basisprodukt som passer godt inn i det norske kostholdet. Poteter passer godt til norsk mat, understreker potetdronninga.
Hun registrerer for øvrig at interessen for poteter er større enn på lenge. Potet er ikke bare potet.
– Poteten er kommet i tomatmodus, smiler Kåsin, og mener med det å si at variasjonen er stor, og langt mer enn Kerrs Pink og Mandelpotet.
Britt Kåsin er en bereist dame både i Norge og ute i den store verden, men innrømmer at hun liker Nord Norge spesielt godt, selv om landbruksproduksjonen selvsagt er begrenset på grunn av naturlige årsaker. – Men nå gjøres det forsøk med å dyrke bringebær i såkalte plast tunneler, det er kjempespennende, sier hun begeistret. – Vi må ta hele landet i bruk når det gjelder matproduksjon. Det er viktig både kulturelt og økonomisk, men ikke minst av sikkerhetspolitiske hensyn er det svært viktig å holde matproduksjon og kunnskap om matproduksjon i hevd. Vi har det godt i Norge, men må være forberedt på utfordringer!
Selv om Kåsin er vokst opp som den eldste av fire søsken, en jente og tre gutter, var det aldri snakk om å bli gårdbruker. – Jeg tenkte aldri tanken, ingen jenter i min generasjon tenkte på å bli selvstendig bonde, det var noe for mannfolk.
Elsker å lage mat
Potetdronninga er ikke bare glad i å snakke og skrive om mat, hun elsker også å lage mat, og gjør det til gangs. Den store helten i matveien og i matopplysningens tjeneste er ikke overraskende Ingrid Espelid Hovig. – Det er bare en fantastisk dame på alle mulige måter. Hun var en pioner innen opplysningsfeltet om mat, og ingen kan vel som henne fortelle om mat og matoppskrifter med et så sjarmerende smil. Jeg er evig takknemlig for å ha blitt kjent med den damen!
Enorm utvikling
Da Kåsin var ung var det nærmest naturalhusholdning på landsbygda. Bøndene leverte melk på det lokale meieriet og handlet det meste av varene sine der også, både kolonialvare og manufaktur. Ifølge Kåsin handlet alle bønder på Gran alt de trengte på meieriet.
– Den store endringen i matvaner kom på sekstitallet da kvinner fikk utdannelse og begynte i arbeidslivet. Det la grunnlaget for ferdigvarer og halvfabrikata slik vi kjenner det i dag. På grøntsektoren startet importen for alvor på syttitallet og det endret sterkt på våre matvaner. Først ble grønn paprika status, senere, på åttitallet kom kinakål som egnet seg for produksjon i Norge. Den var drøy, god og billig, og var etter min oppfatning forløperen for «salatnorge» slik vi kjenner matvanene i dag. Siden har det jo bare eksplodert. Tilbudet er blitt enormt, avslutter potetdronninga.
Denne artikkelen ble først publisert i ukens utgave av Dagligvarehandelen.