Nyheter

Samvirket på skolebenken

Et helt nytt kurs skal gjøre norske samvirkebedrifter bedre rustet til å takle raske samfunnsendringer i fremtiden.

Marit Haugdahl - dublett

Publisert 04.12.2013 - 20:47 Sist oppdatert 11.12.2014 - 07:58

«Landbrukets fortrinn og utfordringer» er et nytt kurs på 10 studiepoeng fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke. Her ser man blant annet på hvorfor samvirkeselskaper har en såpass sterk stilling i landbruket, og hvordan samvirkene best kan tilpasse seg raske samfunnsendringer. På skolebenken sitter tillitsvalgte og ledere i landbrukets samvirkeorganisasjoner. Deltakerlista består av styreledere, styremedlemmer og ledere fra Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, Geno, Landkreditt og Norges Bondelag. Første samling var i slutten av november.

Krevende organisasjonsform

Norsk Landsbrukssamvirke organiserer i dag 16 bedrifter som er eid av norske bønder. Styremedlemmene utgjør også samvirkenes styrer. – Landbrukssamvirke har en lang historie i å utdanne sine tillitsvalgte. Styremedlemmene må utdannes og gis kompetanse i tråd med økt ansvar, sier fagsjef for kompetanse i Norsk Landbrukssamvirke, Astrid Liland. Men innrømmer at kunnskapen kanskje ikke er god nok. – Vi ser vel nå at styremedlemmer i Landbrukets styrer kan være bedre rustet og utdannet enn styremedlemmer i private organisasjoner, sier Liland. Det skyldes blant annet samvirkenes spesielle organisasjonsform. Samvirkeorganisasjonene har en egen lov, som har et annet formål enn aksjeloven. Det kommer spesielt frem ved kapitalbruk og utbyttefordeling. Flere av landbrukssamvirkene forvalter dessuten markedsordninger, noe som også gjør driften av selskapet mer komplekst enn et vanlig AS. I tillegg er landbruket en politisk næring, slik at styrene også må kunne politikk. – Alt dette gir styret en større utfordring når det gjelder å ha en oversikt over råvaretilgang, priser og betingelser, sier Astrid Liland.

Robust organisasjon

Samvirkeorganisasjoner har ofte en lang levetid, noe som tyder på at organisasjonsformen er slitesterk og tåler dårlige tider, mener Astrid Liland. – Samvirket står like sterkt som før. Noen samvirker i Norge er store, og krevende å utvikle i takt med samfunnet ellers. Ett tilbakeblikk på de stores historie forteller om store fusjoner og sammenslåinger, men også omstruktureringer, nedleggelser og organisasjonsendringer, sier hun. Mange samvirker har blitt til i vanskelige tider, tider hvor en har hatt behov for å samles om et felles mål. Det nye kurset har to samlinger til og en eksamen med innlevering av prosjektarbeid i mai 2014.

nyheter