Sukkeravgift, folkehelse og gr

La oss ta sukkeravgiften først. Coca-Cola i Norge har dokumentert at det i senere tid har vært en markert overgang i forbruket fra sukkerholdige til sukkerfrie drikkevarer. Coca-Cola satser derfor på nye sukkerfrie produkter. En ny sukkeravgift burde derfor være unødvendig. Det kan snarere være kontraproduktivt ? også i et folkehelseperspektiv. En ny sukkeravgift vil øke prisforskjellene mellom Norge og Sverige ytterligere. Mineralvann har vist seg å være en av de mest grensehandelsutsatte varene, og en økt prisforskjell kan gjøre at det etableres et stort marked for nordmenn på den andre siden av grensen.

Grensehandelspsykologien har vist seg å være at på varer der det er store pris- og avgiftsforskjeller, etableres det et marked i svenske grenseområder, i hvert fall for om lag to tredjedeler av den norske befolkningen. Det er slett ikke sikkert at en avgiftsøkning vil føre til lavere konsum av sukkerholdig brus i Norge. Men at det vil føre til økt grensehandel, er åpenbart.Stortinget ba i fjor høst om en gjennomgang av særavgiftene bl.a i et konkurranse- og grensehandelsperspektiv. HSH har i en årrekke arbeidet for å få forståelse hos norske myndigheter for at løsninger mht folkehelse og miljø må søkes i nordisk eller EU-sammenheng. Norge kan ikke ha avgifter som avviker vesentlig fra våre naboland uten at det fører til grensehandel og smugling. Da rammer vi bare verdiskapingen og arbeidsplasser i Norge uten at målene om bl.a bedre folkehelse nås.

HSH mener regjeringen er for passive i EU. EU har tatt flere steg i retning av særavgiftsharmonisering. Minimumsavgifter på alkohol og tobakk ble innført 1. januar 1993. Medlemslandene er i henhold til Maastricht-traktaten oppfordret til å harmonisere indirekte skatter i den grad det er nødvendig for at det indre markedet skal fungere godt. Presset for en harmonisering eller tilpasning av skatte- og avgiftspolitikken har økt de senere år, blant annet som følge av innføringen av økonomisk og monetær union. Europakommisjonen mener at de store avgiftsforskjellene mellom medlemslandene er til hinder for et effektivt fungerende indre marked. Videre gir avgiftsforskjellene store profittmuligheter for aktører som driver økonomisk kriminalitet, som smugling. Kommisjonen mener å kunne dokumentere økt smugling mellom medlemslandene.

Vi har dårlig erfaring med å føre en særnorsk avgiftspolitikk. På flere områder har utviklingen i EU fått direkte konsekvenser for den norske avgiftspolitikken. EU/ESA har bl a krevd endringer i arbeidsgiveravgiften, elektrisitetsavgiften, flypassasjeravgiften og avgiften på avfall. Det taler for at det er lurt å se særavgiftene i lys av utviklingen i EU. Det tjener både målsettingen om bedre folkehelse og bedre konkurranseevne og dermed mindre grensehandel.