Nyheter
Tomt for norsk sau
SKILLEBEKK I OSLO: Lagrene er tomme for norsk sau. Sau og Geitleder Odd E. Risan advarer: Norske bønder klarer ikke å produsere nok. Og importkjøttet fra New Zealand, det smaker ikke som det norske.
- Du blir hva du spiser, konstaterer Odd E. Risan. Lederen i Norsk Sau og Geit understreker at det gamle visdomsordet ikke bare gjelder mennesker.
Kjøttet på beitedyr tar smak av hva som vokser på beitet. Det er ikke uten grunn at smaken ikke er den samme om merket heter Lofotlam, Hallingskarvet eller Henriettes. Selv mellom forskjellige steder i Norge varierer smaken på sauekjøttet.
NEW ZEALAND
Nå blir variasjonen enda større, og det er ikke nødvendigvis etter forbrukernes smak, konstaterer Risan. Han vil slett ikke si noe galt om sau og lam fra New Zealand. Men helt likt den norske smaker den ikke.
- Det er blitt en ny situasjon på markedet. Tidligere ble det norske markedet dekket med den norske produksjonen av sau og lam. I dag klarer vi ikke det, sier Sau og Geitlederen.
På den ene siden øker etterspørselen - blant annet fordi mange som flytter til Norge, har sterkere tradisjoner for sauekjøtt enn det innfødte nordmenn har. Prognosen ligger på 3,6 prosent økning i året. På den andre siden blir det færre og færre sauebønder.
- Jordbruket ligger vesentlig under industriarbeiderlønn, og saueproduksjon ligger i bunnen i jordbruket. Vi tjener cirka 100 000 kroner per årsverk, sier Odd E. Risan. Forbundet hans krever mer fra staten: Det er beitedyrene som skaper det varierte landskapet som turistene kommer til Norge for å oppleve, er argumentet.
Andre som gjør en jobb for samfunnet, får betalt for det - hva om renovasjonsarbeiderne ikke skulle få betalt fra kommunen? Når sauebøndene finner seg annet arbeid, forsvinner de åpne landskapene, verdiene på beitemarkene utnyttes ikke og veiene i bygde-Norge blir «grønne tunneler», ifølge Sau og Geit.
SPESIALPRODUKTENE
Risan regner med at det må importeres 500 til 1 000 tonn kjøtt fra New Zealand. Hele den norske produksjonen ligger rundt 25 000. Fortsetter utviklingen, spøker det først og fremst for spesialproduktene, mener han. Han viser til en kjøttbedrift som har prøvd å lage produktene sine med importkjøtt. - Det var én gang, og aldri mer, forteller Odd E. Risan.
Handelen kan ikke glede seg over lavere priser som følge av importen: Tollen på importkjøttet settes slik at prisen blir som på det norske. Dermed er det ikke noe å hente for kunder som bare vil ha billig kjøtt. Den som legger i litt ekstra for å få spesialprodukter, derimot, risikerer å bli skuffet.
