Nyheter

Vil ikke til dagligvaren

Kun en brøkdel av dagligvarens lærlingplasser i salgsfaget er besatt i Østfold, og slik er situasjonen i hele landet. – Vi har lærlingplasser, men ungdommen vil ikke til dagligvaren, sier Britt Kristiansen, daglig leder Kurs- og opplæringskontor for salgs- og matfagene (KOM).

Marit Haugdahl - dublett Marit Haugdahl - dublett

Publisert 15.08.2012 - 22:00 Sist oppdatert 11.12.2014 - 07:58

Jentene vil heller ha lærlingplass i klesbutikk, hvor de får rabatt på moteklær, mens guttene vil jobbe innenfor lyd og bilde.

– De tenker kortsiktig. De har tilbudet, men takker nei. Når de ikke får læreplass noe annet sted, velger de ofte å avbryte utdanningen eller gå tilbake til skolebenken, sier Kristiansen, som er fortvilet over situasjonen.

I motsetning til de klassiske matfagene i dagligvaren, butikkslakter, sjømathandler og baker, er det mer enn nok ungdommer som velger å ta salgsfaget på videregående skole. Men når de skal ut i lære, velger de alle andre bransjer enn dagligvaren.

Av 50 personer som ble innkalt til intervju i Østfold, var det bare tre som møtte opp. Første uken i august var det 17 elever i Østfold uten lærlingplass i salgsfaget, og fortsatt 12 ledige lærlingplasser i dagligvaren.

– Vi har kalt alle inn til intervju men ingen har vist interesse. Det er veldig synd, sier Britt Kristiansen til Handelsbladet FK.

Vil ha tips

– Jeg synes vi har prøvd så mye, nå er jeg tom for idéer. Ingen har fått det til innenfor dagligvare. Jeg tar imot alle tips jeg kan få. Vi jobber også på tvers mot alle opplæringskontorene, sier Britt Kristiansen.

– Hva har dere forsøkt?

– Bedriftsbesøk med omvisning, mat og informasjon fra lærlinger og butikksjefer, møter med rådgivere for å informere om hva dagligvaren har og tilby elevene, å stå på messer, samt utplassering i skolen. Vi overbeviser noen, men klarer ikke få tak i nok folk, selv om både vi og bransjen prøver alt, sier hun oppgitt.

Hun har mange gode argumenter for å velge dagligvarebransjen i lærlingtiden: sikker jobb, store utviklingsmuligheter, gratis videreutdanning i ulike kjedestrukturer og mange muligheter for store karrierebyks. Klatrer du helt til topps som kjøpmann kan du dessuten tjene veldig bra.

Trenger nye ledere

– Hva sier kjeder og butikker til den vanskelige lærlingsituasjonen?

– De blir litt lei, og skulle gjerne hatt noen å velge mellom. Det er jo mange som sloss om de få som er. De synes det er trist, vil gjerne ha folk, og trenger nye ledere, sier Britt Kristiansen. Heldigvis er det sånn at de som starter en karriere som lærling i dagligvarebransjen, de blir i bransjen.

– Det er også ofte lettere mot hypermarkedene, for de har flere avdelinger. Ungdom ser på det å være lærling i bransjen som «å sitte i kassa». Mange har allerede ekstrajobb i butikk, og klarer ikke å se at dette er noe helt annet, sier Kristiansen.

Om og om igjen opplever hun at ungdommene takker nei. – De sier at de ikke gidder og heller vil ligge hjemme og sove, sier hun.

I slutten av august blir det samlinger i alle fylker for dem som ikke har lærlingplass. – Da får de en ny sjanse, men det er ikke alltid de velger dagligvare likevel, sier lederen for opplæringskontoret.

Nå har KOM satt i gang et nytt prosjekt i Østfold. Her skal elevene ut i bedrift fra første år på skolen og gå fire år hvor de kombinerer skole og bedrift. Da blir de utplassert i butikk to dager per uke hele veien. – Så får vi se om det hjelper. Foreldrene er i hvert fall positive, så kanskje er dette veien å gå. Elevene har selv valgt bedriften de skal jobbe i, så da må det bli bra.

nyheter