110 tonn mindre papp

Industrien blir stadig flinkere til å optimere emballasjen. Cerealia Foods & Bread, som fikk optimaliseringsprisen, reduserte for eksempel antall trailere på veien med 114 ved å øke antall d-pak per pall fra 36 til 54. Totalt gikk emballasjeforbruket i dagligvaren ned med elleve prosent i perioden 2001-2005. Det viser tall fra Næringslivets rapport om emballasjeoptimering.

Yoghurt og Snøfrisk fra Tine trekkes frem blant eksemplene der bevisst jobbing med emballasjen har gitt betydelig gevinst. Da Tine valgte å bruke tynnere papp på firepakningene sine med yoghurt, ble kartongforbruket redusert med hele 110 tonn.

- Det handler om å gjøre ting smartere, både i forhold til forbrukerpakninger og palle- og logistikkoptimering. Vi ser spesielt på optimering av de store produktene våre, der vi kan hente de største gevinstene, sier Anita Winsnes, som leder det nye emballasje- og designsenteret i Tine.

Tine har også jobbet med smartere d-pak på Snøfrisk, og ved å endre forpakningen fra trau med lokk til wraparoundløsning, økte palleutnyttelsen med 41 prosent, mens antall vogntog ble redusert med fem.

1 700 FÆRRE PALLER

Metsä Tissue har nylig kommet frem til en pakkeløsning på Lambi og Serla som gir en reduksjon i antall europaller på hele 1 700, tilsvarende sju prosent. - Vi har rett og slett redusert innholdet i d-paken, eller sekkene, og har slik fått flere ruller per pall. Det sparer vi hundretusenvis av kroner i pallehåndtering på, forklarer Bjørn Øivind Fjeld i Metsä Tissue. Forbedringen gjør det også lettere for butikken å håndtere produktene. - Mindre sekker gjør det enklere både å håndtere og plassere i hylla. Vi har også perforert sekken, så den er lettere å åpne, sier Fjeld.

STORT POTENSIAL

Men selv om industrien beveger seg i riktig retning i forhold til å optimalisere emballasjen, så er det fortsatt mye å hente. - Dagligvarebransjen har kommet langt på palleoptimering, men kan med fordel bli mye bedre på fyllingsgrad i emballasjen, sier Ole Jørgen Hanssen ved Stiftelsen Østfoldforskning.

I snitt ligger fyllingsgraden på forbrukeremballasje på bare 25-30 prosent. På fiskefileter ligger fyllingsgraden så lavt som 20 prosent, mens den på mange søtsaker er helt nede i 18 prosent. - Det er veldig lavt, påpeker Hanssen.

Økt bruk av modifisert atmosfære for ferske produkter og gasspakking er blant årsaken til den lave fyllingsgraden. - Ønsket om at produktet skal få en godt synlig plass i butikken kan også føre til at skåler og poser blir større enn det som er strengt nødvendig, sier Hanssen.

Han påpeker at andre pakkeløsninger, som for eksempel vakuumpakking, er langt mer effektive i distribusjonen enn gasspakking. - Men vi ser helt kalrt forbedringer. Kjøttindustrien har for eksempel kommet relativt langt i øke fyllingsgraden på ferske produkter, fastslår Ole Jørgen Hanssen.