All business is local

Norske Canicas eierandel på 20 % skal nå selges. Spillet om det blir svenske kjøpmenn eller det nederlandske konsernet som skal kjøpe, og til hvilken pris, har pågått lenge. Det ser nå ut til at nederlenderne må kjøpe, men har til hensikt å dele posten med Ica i etterhånd. Prisen er ikke avgjort.Det er naturlig at et internasjonalt og eierintegrert selskap også koordinerer innkjøp i ulike markeder. Ica Norge (som Hakon-Gruppen nå heter) inviterte denne våren for første gang leverandørene til det norske markedet til «leverandørtreff i Stockholm».

Forbrukersamvirket i Norge har vært gjennom en minst like spektakulær utvikling. Coop Norge, som står for driften av Prix, Mega, Obs og Coop Marked, eies nå av et internasjonalt konsern med hovedkontor i Stockholm. Konsernet er i ferd med å overføre tyngden av innkjøpsfunksjoner fra de nasjonale markeder til en innkjøpsorganisasjon med base i København. Coop Norges innkjøpsdirektør beskrev utviklingen på årets Nielsen-konferanse med disse ord: «Derfor kommer det til å bli en dramatisk avskalling av norske leverandører. Jeg våger påstanden om at det ikke er mer enn fire til fem norske leverandører som er store nok til å bli med ut i Norden?..»

NorgesGruppen annonserte i fjor høst at man hadde innledet et samarbeid med verdens nest største dagligvarekjede; franske Carrefour. NorgesGruppen, det ligger i navnet, ønsker å profilere seg som norsk og understreker sitt norske eierskap. Men selv Parkveiens folk legger nå sine forhandlingsmøter til utlandet. I juni ble en lang rekke norske DLF-medlemmer innkalt til Genève for felles forhandlinger med Carrefour.

Rema er siste mann ut, med det nylig annonserte samarbeidet mellom Edeka og Rema 1000 Danmark. De to selskapene eierintegrerer og etablerer felles distribusjon og innkjøp i Danmark. Vi vet foreløpig ikke noe konkret om innkjøp og samarbeid om andre markeder enn det danske. Muligheter for samarbeid om flere markeder og 7-Eleven-etablering i Tyskland har imidlertid vært omtalt i pressen.

Internasjonale innkjøp representerer i seg selv ingen verdiskapning dersom det ikke samtidig skapes reelle kostnadsbaserte synergier. Det kan tvert imot hende at fokus på det lokale markedet blir svekket som følge av det å rette blikket mot Stockholm, København, Genève og Hamburg. Sortiment, kategoristyring og innkjøp er kjernekompetanse for en detaljist. Å legge kjernekompetanse ut av landet, kan være med og svekke fagmiljøet som ligger nærmest markedet. Det kan være betenkelig.

Internasjonaliseringen har kommet for å bli og den må ønskes velkommen fordi det ligger store potensielle framskritt i dette. Men det ligger også noen farer som det gjelder å styre unna. All verdiskapning materialiserer seg hos sluttbruker. Det er greit med internasjonale forhandlinger med internasjonale aktører. Men det blir galt å fjerne innkjøpsfunksjonen fra kunnskap om markedet. Det sentrale er kunnskapen om hva forbrukeren vil ha. Den kunnskapen finnes nærmest forbrukeren. For å si det på en annen måte: «All business is local». Nå gjelder det ikke å miste fokus.