Nyheter

Arbeidsinnvandring til besvær

Vi opplever for tiden større endringer i arbeidsmarkedet enn på lenge. Endringene er knyttet til globaliseringen, kombinert med høykonjunkturen som gir press i det norske arbeidsmarkedet. De mest mobile arbeidstakerne er de såkalte kunnskapsarbeiderne.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 18.02.2007 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Er Norge klar for økt arbeidsinnvandring? Negativiseringen av arbeidsinnvandring - mistenkeliggjøringen både av de som kommer inn og av de som ansetter dem - er et symptom på at Norge ikke har den nødvendige kultur for kunnskap. Særlig brukes begrepet «sosial dumping» hyppig i den norske debatten. Vi skal selvsagt ikke undervurdere konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår dersom arbeidskraft fra lavkostland håndteres på en uetisk og uansvarlig måte, men det synes å ha gått inflasjon i begrepet «sosial dumping». Det har nærmest blitt et slagord mot den delen av globaliseringen som handler om arbeids- og kunnskapsvandring.

Jeg skal ikke gå videre på debatten om sosial dumping i denne omgang. Arbeids(inn)vandring handler ikke bare om arbeidskraft med lavere kostnad. Den kanskje største utfordringen vår er å være tilstrekkelig attraktive for kunnskapsarbeidere. Det er allmenn enighet i Norge om at vi skal være et kunnskapssamfunn, og at det høye kunnskapsinnholdet i produksjonen av varer og tjenester er det som skal sikre vår konkurranseevne. Det første «arbeidsinnvandringsminister» Bjarne Håkon Hanssen bør gjøre, er å ta fatt i byråkrati og regelverk.

Mange av de arbeidstakerne vi tradisjonelt tenker på som kunnskapsarbeidere, kommer fra andre deler av verden enn EØS-området. Den eneste måten for disse å komme til Norge på, er som del av en spesialistkvote på 5000 personer i året. I 2005 kom det bare cirka 1 500 spesialistsøknader. Det er

med andre ord andre årsaker enn kvotens størrelse som gjør at vi ikke får tak i nok spesialister til norsk næringsliv. Én årsak er at det tar så lang tid å behandle søknadene. I dag er saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt 4-5 måneder, og eventuell klagebehandling i Utlendingsnemnda tar i snitt 7 måneder for spesialistsaker. Det sier seg selv at mange arbeidsgivere ikke kan vente så lenge. Innen UDI og eventuelt UNE er ferdig med sin behandling, kan bedriftens prosjekt være over.

HSH mener at kravene for å få arbeidstillatelse som faglært og spesialist bør endres slik at kravene til kompetansen i større grad bestemmes av arbeidsgiverne. Det er arbeidsgiverne som vet best akkurat hvilken kompetanse de trenger og hvor de enklest kan hente den. Regjeringen bør også rydde opp i byråkratiet. Hva med å forhåndgodkjenne arbeidstakere slik at prosessen går raskere? Hva med å samordne etater og dataregistre i politiet, Utlendingsdirektoratet, de norske utestasjonene og skatte- og likningsmyndigheter slik at saksbehandlingen kan gå raskere og smidigere?

Dette handler ikke om å gi avkall på alle de gode egenskapene og sidene ved det norske samfunnet som vi er så glad i. Det handler ikke om kostnader, men om å realisere vinn-vinn-situasjoner. Det handler om å være kreativ og framtidsrettet, tenke nytt og innovativt.

nyheter