Auksjonssystem ? en ny handels

De hevder at dette vil gi en rettferdig fordeling av tollkvotefordeler mellom aktørene og at aktørene da ikke får noen «superprofitt» ved slik import. Dette er en typisk vikarierende argumentasjon. Auksjoner er i realiteten «reinspikka» proteksjonisme.

En del import av matvarer til Norge skjer på fordelaktige betingelser i forhold til de prohibitive tollsatser som det norske importregimet har. Eksempelvis importeres det hvert år ca. 1000 tonn hermetisk frukt og grønt samt honning. Dette er tollfri import under den såkalte GSP-ordningen som gir preferanser for nærmere angitt vareimport fra u-land. Statens Kornforretning har ønsket deler av osteimporten fra EU lagt under auksjon, men dette har hittil blitt avvist. Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2000 at den tollfrie importen av ca. 2000 tonn kjøtt fra de minst utviklede land (48 MUL-land ? i praksis fra Botswana og Namibia i dag) underlegges auksjon fra 1. januar 2000. Det mest betenkelige er kanskje likevel at den adgang til å importere matvarer til redusert toll som pålegges under WTO-avtalen, også er underlagt auksjon (i overkant av 6000 tonn årlig). Dette er prinsipielt viktig. Meningen med tiltaket var at medlemslandene i WTO skulle binde seg avtalemessig til å skape en viss konkurranse fra import gjennom dette system.

Noe av det første Norge gjorde for å «gjennomføre denne liberalisering» var å innføre en ny handelshindring som auksjoner vitterlig er. Her var det åpenbart felles interesse mellom landbruksdepartementet og finansdepartementet. Gjennom auksjoner fikk primærnæringen tilnærmet full kontroll over den «liberaliserte» import. Prisene til forbruker stiger og konkurransen uteblir. Finansdepartementet kunne innkassere auksjonsavgifter i millionklassen.

Dagligvarehandelen, derimot, er avhengig av å selge ferdigvarer som de tar opp i sitt sortiment ut fra å skape tillit hos forbruker til den merkevaren. Dette systemet forutsetter langsiktige handelsforbindelser for å sikre kontinuitet i kvalitet og pris for merkevarer (som er heterogene varer og ikke kan tilpasses auksjon på en fornuftig måte).Dagligvarehandelen kan ikke være avhengig av å kjøpe varene fra mer eller mindre tilfeldige mellomledd som får tilslaget ved en auksjon. Det blir da usikkert fra auksjon til auksjon hvem som får lisensen neste gang og til hvilken pris. Auksjonssystemet representerer en fordyring til forbruker og et eklatant brudd på den kontinuitet som er nødvendig for å drive dagligvarehandel.

Dagligvarehandelen har gang på gang gjort slike syn gjeldende overfor departementet, men henvendelsene blir ikke besvart og ikke tatt hensyn til i praksis. Eksempelvis har regjeringen foreslått å innføre auksjoner på MUL-kjøtt uten å ha saken på vanlig høring i bransjen først. I dette tilfellet er begge de u-land det dreier seg om, sterkt imot auksjon, noe Botswana og Namibia har gitt klart uttrykk for overfor regjeringen.Regjeringen hevder i forbindelse med WTO-runden i spørsmål om markedsadgang at de vil lytte til hva u-landene sier. Men i tilfellet med MUL-kjøtt gjøres det motsatte. Dette skjer trass i at det her dreier seg om de mest fattige land i verden og at betydningen for norsk landbruk av denne import er marginal