Nyheter

Avgifter for hvermann

Denne gang venter vi at statsbudsjettet som legges frem i begynnelsen av oktober, blir usedvanlig avgiftsrikt. Norsk dagspresse bruker som en av sine moderne journalistiske teknikker for å skape nyhetsverdi, å lekke opplysninger fra rapporter, studier, statsbudsjett o.l. lenge før de fremlegges offentlig. Om avgiftene i det kommende statsbudsjett har det vært mange spekulasjoner.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 03.09.2000 - 22:00

Tips går bl.a. ut på at Regjeringen vil foreslå en redusert avgift på øl inntil 3,75% alkoholinnhold og momskompensasjon på meieriprodukter og kjøttprodukter ? for å redusere grensehandelen. Momsgrunnlaget kan bli utvidet til å omfatte tjenester. Et forslag om økt boligbeskatning for dem som bor i sentrale strøk, spøker i bakgrunnen (samt skatt på aksjeutbytte). En vet dessuten ikke hva som skjer med emballasjeavgiftene, sukkeravgiftene etc.

Avgiftsnivået i Norge og stadig varierende avgiftsbelegging av kortsiktige og langsiktige forbruksvarer blir i stigende grad et politisk følsomt spørsmål. Sentrumspartiene har signalisert at lavere matmoms blir deres fremste kampsak nå til høsten. Det er øket fokusering i opinionen på at staten hele tiden krever mer penger. Etter ryktene vil det bli lagt frem et meget stramt budsjett for å holde inflasjonen nede i en situasjon når Norge aldri har vært rikere. Til bildet hører også at andre OECD-land vurderer gigantiske skattelettelser slik som eksempelvis i Tyskland. De høye norske avgifter på mat, biler, brennevin og bensin og manglende interesse for å tenke nytt på dette felt, er åpenbart en årsak til det kraftige fallet i velgertilslutningen for regjeringspartiet.

Det sies at finanskomitéen er den mektigste stortingskomitéen fordi den sitter på pengesekken. Når man kjenner en del til hvordan avgifter virker i samfunnet, kan man finne gode illustrasjoner på denne makten:Arbeiderpartiets avgiftspolitiske talsmann, Erik Dalheim, lanserte eksempelvis i fjor idéen om et nytt svakøl, sterkere enn lettøl og svakere enn pils, som tiltak for å begrense grensehandelen. Iflg. rykte, vil Regjeringen komme med et slikt forslag. Det nye svake ølet som kan inneholde inntil 3,75% alkohol, skal gis samme lave ølavgift som på svensk side. Dette «Dalheim-ølet» vil da bli nesten like billig som det svenske mellanölet, med en halvliterspris på rundt kr. 10,- i norske butikker.Det kan virke greit nok, men tenk litt etter hva som her foregår. Det er ikke bryggerinæringen som kommer med dette forslaget, men en politiker som gjennom å manipulere avgiften kan komme til å skape en helt ny øltype. Det er det motsatte av et forbrukerinitiert initiativ. Nå er det slik iflg. kilder i bryggerinæringen, at alkoholen betyr svært mye for ølets smak, slik at svenskeølet neppe smaker like godt som dagens kurante norske pilsnerøl men pytt, pytt.

Stadig er det store offentlige avgifter på drikkevareemballasje trass i at denne emballasje samles inn og gjenvinnes på miljøriktig måte. Disse avgiftene burde selvsagt avvikles så fort som mulig slik at det ble likebehandling med annen emballasje som returneres etter bruk på en miljøriktig måte uten offentlige avgifter.Men vi er ikke sikre på at Miljøverndepartementet vil høre på det øret. Den nye statsråden fra Ap, miljøvernminister Siri Bjerke, hevder overfor Nationen i et intervju 5. august «Det skal koste å kaste». Hun mener at avgifter er et virkemiddel for å redde miljøet. Dette må være en feilaktig måte å tenke på generelt sett. Når de styrende politikere ikke vil senke avgiftsnivået og gjøre avgiftene konkurransenøytrale, men i stedet velger å styre samfunnet og markedet gjennom stadig flere avgifter, må det etter hvert få politiske konsekvenser. I Kapital nr. 14/2000 har lederkommentaren overskriften «Blodsugerstaten». Det er ikke vanskelig å se hva lederskribenten mener selv om man ikke nødvendigvis behøver å være enig i dette uttrykk.

nyheter