Bærekraftig utvikling og konku

En forutsetning for meningsfull strategi for bærekraftig produksjon og forbruk i verdikjeden, er integrert involvering fra alle nivåer og aktører. Hver aktør i verdikjeden har en avgjørende rolle å spille både individuelt og i samspill med andre. I mange tilfeller er det i tillegg slik at arbeid med redusert miljøbelastning går hånd i hånd med bedret effektivitet og konkurransekraft.

Mat- og drikkendustrien har direkte innflytelse på fiskeri- og jordbrukssektoren gjennom innkjøp av råvarer og ved å foredle disse til høykvalitets mat- og drikkeprodukter. Primærleddet danner et startpunkt for vår verdikjede. Mat- og drikkeindustrien er ikke dirkete involvert i jordbruk, men kjøper om lag 70 prosent av jordbrukets produksjon av råvarer. Bærekraftig utvikling i jordbruket blir derfor en forutsetning for en god utvikling av industrien. Jordbruket er den delen av verdikjeden som har størst innvirkning på miljøet. Globalt står jordbruket for 70 prosent av forbruket av ferskvann, i Europa 37 prosent. I et alleuropeisk perspektiv står jordbruket for 9 prosent av det totale klimagassutslippet, noe som utgjør om lag halvparten av klimagassutslippene for hele verdikjeden for mat og drikke. Dette viser hvor viktig det er at man også i Norge fortsetter arbeidet med å ta miljøhensyn i norsk jordbruk. Globalt vil industrien fortsatt delta i konkrete initiativ for å støtte og stimulere en bærekraftig utvikling i landbrukssektoren. Effektiv utnyttelse av ressursene og god styring i forhold til avfall, har alltid vært et nøkkelpunkt for matog drikkeindustrien. Nå er dette blitt enda mer aktuelt. I tillegg til kjerneproduktene produserer mat- og drikkeindustrien ulike tilleggsprodukter som benyttes i mange økonomiske sammenhenger. Dette gjelder fôr, gjødsel, kosmetikk, farmasøytiske varer, oljer og biodrivstoff for å nevne noen. Biproduktene er både miljømessig og økonomisk viktige. De bidrar også til å bedre merverdien fra råvarer som enten kommer fra marin- eller jordbrukssektoren.

Mat- og drikkeindustrien støtter anbefalingene om økt energieffektivitet. både som et ledd i bedret konkurransekraft og reduserte klimagassutslipp. Mat- og drikkeindustrien har lav energiintensitet sammenlignet med andre deler av industrien. Av det totale energiforbruket i industrien viser tall fra OECD at vår del av industrien stod for 8 prosent av energiforbruket. Økte priser har allikevel bidratt til at energi har blitt en vesentlig kostnadsfaktor. Mat- og drikkeindustrien i vår del av verden står for 1,5 prosent av det totale utslippet av klimagasser. I verdikjeden for mat og drikke bidrar industrien med 11 prosent av klimagassutslippene, forbrukerne står for 18 prosent og jordbruket står altså for om lag 50 prosent. De senere års målinger viser at utslippene er blitt redusert gjennom målrettede programmer for energieffektivisering - alt fra investering i ny teknologi til planer for mer effektiv energiutnyttelse. Vesentlige produksjonsprosesser som varming, koking, tørking, pasteurisering og frysing er blitt mer effektive, og planer legges for fortsatt forbedring. Klimagassutslippene fra industrien er i det alt vesentligste (99 prosent) relatert til energi.

I tillegg handler denne viktige verdikjeden også om vann, emballasje, transport, handel og forbrukere; det får vi komme tilbake til. Hovedpoenget denne gangen var å vise at det handler om verdikjedeperspektiv og at det er mulig å se for seg at en bærekraftig utvikling på miljøsiden går hånd i hånd med bedring av konkurransekraften.