Bare søppel?

Emballasjen har kort levetid. Den skal beskytte produktet fram til det fortæres eller tas i bruk. Vi irriterer oss over all tom-emballasjen, fordi den tar opp plass i kjøkkenbenken, i slagbenken og i garasjen. Forståelig nok, men emballasjen har kanskje ufortjent dårlig rykte.

Grønn Hverdag har vel ikke akkurat bidratt til å gi emballasjen bedre omdømme. Vi har med jevne mellomrom drevet kampanjer med fokus på unødvendig emballasje. Det begynte med pappboksen rundt tannkremen. Den vant vi nokså raskt. Etter hvert forsvant den unødvendige, aluminiumsbelagte pappskiva under brunosten. Emballasjeindustrien fikk mange slike små og store aha-opplevelser utover 90-tallet ? og resultatene av minimeringslinja er godt dokumentert.

Misforstå meg ikke. Jeg vil ikke ha mindre materialbruk for enhver pris. God emballasje er tvert imot nøkkel til en god ressursøkonomi. Jeg har dyp respekt for den vanskelige avveiningen mellom materialbruk i emballasjen og ressurssløsingen som følger av økt fare for skader på produktet. Lite vrak og tap gjennom verdikjeden er også god miljøpolitikk. Nå er målet optimering. Det betyr at vern om produktet står i sentrum igjen, men det gir også større rom for selgende emballasje igjen og rom for å gå utenfor standard når det gjelder design, mer fikse kombinasjoner og mer engangsemballasje. Dessverre har det ledet til mindre gjenbruk og mer sløvhet mht. materialvalg og gjenvinnbarhet. Det er derfor på tide å minne om de enkle reglene.

Det gjelder 7 bud for gode emballasjeløsninger (vi holder oss gjerne til hellige tall):1) Emballasjens viktigste oppgave er å beskytte produktet fram til forbruker. Velg riktig materiale og riktig design. Det er ikke noe poeng i å redusere materialbruken og forenkle emballasjen så mye at det fører til mer svinn og vrak. Men overemballering er like poengløst ? og dessuten kostnadsdrivende.2) Dropp innpakning og transport av store mengder luft. Ingen går i butikken for å kjøpe luft. Når forbrukeren kommer hjem og oppdager at det er det hun har gjort, føler hun seg lurt. Når pakninger for kjeks, müsli og corn flakes inneholder 30-40% luft, er det en viktig kilde til overforbruk av materialer ? og unødvendig og miljøskadelig mertransport. Når emballasjen er dårlig tilpasset pallen, pallene er dårlig pakket og ikke kan stables øker lufttransporten dramatisk. 3) Emballasjen må være tilpasset maksimal materialgjenvinning. Det betyr at forbrukerpakninger så langt mulig bør holdes i rene materialer, slik at det ikke er tvil om at de kan og skal materialgjenvinnes. Pakningen bør være tydelig merket slik at forbrukeren vet hva hun skal gjøre med den når den er tom. Fokus nå bør særlig være på gode gjenvinningsordninger for plastemballasje, siden den største miljøgevinsten ligger i erstatte jomfruelig plast med gjenvunnet materiale. 4) Bruk gjenvunnet materiale i ny emballasje. Hvis ikke emballasjeindustrien bruker gjenvunnet fiber og plast i ny emballasje, hvem skal da være avtaker for materialene? Gjenvunnet materiale kan til og med benyttes i noen forbrukerpakninger, men bør være standard i ytteremballasje. Og sørg for all del for å synliggjøre at gjenvunnet materiale er brukt. Innsamla mengde er bare det første suksesskriteriet for en vellykket gjenvinningsordning.5) Gjenbruk er fortsatt bedre enn gjenvinning. I stedet for stadig mer engangsemballasje ? også til drikkevare ? burde trenden snus. Langt flere varer kan og bør være levert i gjenfyllings- og flergangsemballasje. Miljøregnskapet er fortsatt bedre for gjenbruksløsninger.6) Unngå de mest tvilsomme materialene. Vi er for eksempel ikke glade i PVC i miljøbevegelsen. Det handler ikke først og fremst om migrasjonsproblematikk. Det viktigste er at materialet er tilsatt stoffer, blant annet hormonforstyrrende mykgjørere, som vi ikke ønsker spredd i miljøet, når plasten blir avfall. Dessuten er andre plaster bedre tilpasset gjenvinning.7) Og til slutt: Det er fortsatt stort rom for å redusere materialbruken pr. enhet. Etter hvert som det legges stadig mer vekt på design og salgsfremmende emballasje, ser vi igjen grelle eksempler på overforbruk.

Det er mange gode grunner til at handelen bør stille klarere miljøkrav til leverandørindustrien når det gjelder valg av emballasje. Glem gjerne preiket om miljøet: Dårlig emballasje koster mer og øker prisene! Overemballering og uhensiktsmessige pakninger øker håndteringskostnadene. Luft tar opp unødig hylleplass. Dårlig palltilpasninger øker transportkostnadene. Blandingsemballasjer, som er vanskelig å gjenvinne, gir dårligere pris for returfraksjonen. Bedre og miljøriktig emballasje gir altså gevinst for handelen, for forbrukeren og for miljøet. Og emballasjeindustrien kan forbedre ryktet sitt. Typisk vinn-vinn.