Nyheter
Ber butikken kjøpe søppel T
RESIRKULERING: Handelen og emballasjeprodusentene krangler om bølgepappen. Tomra prøver å ta konkurransen et skritt lenger. Butikkene bør premiere kundene for å resirkulere avfallet sitt der i stedet for å bruke kommunal renovasjon, mener adm. direktør Per Haagensen.
Emballasje fra butikken, vil handelen gjerne ha mer kontroll over. Emballasje i retur fra forbrukerne, derimot, er en annen historie. En av hovedlærdommene fra Norgesgruppens kildesorteringsprosjekt King, for eksempel, er at forbrukerne ikke sorterer annet enn det de får betalt for - det vil si flasker og bokser med pant.
Rabatt eller lotteri
- Forbrukeren vil ikke levere uten et insentiv, konstaterer adm. direktør Per Haagensen i Tomra. Firmaet hans står bak store resirkuleringsstasjoner hos Tesco. Nå er det 35; snart skal 100 av dem stå utenfor de britiske butikkene.
De ser ut som forvokste panteautomater, med hull til å levere avfallet. Automaten sorterer i de materialene som butikken ønsker. Når kunden har levert yoghurtbegrene, spylervæskekannene, stålboksene, melkekartongene og hva det nå er hun ønsker å bli kvitt, vanker det belønning.
Butikken kan for eksempel gi en rabattkupong, poeng på lojalitetskortet, et bidrag til en veldedig organisasjon eller et lodd i en trekning. - Det er klart at det er mer sannsynlig at kunden kommer med tomemballasjen sin hvis hun har mulighet til å vinne en Ipod, mener Tomra-sjefen. På Euroshop hadde han mange norske kjeder på besøk for å se utstyret i drift.
Markedsbudsjettet
Men er det virkelig sannsynlig at en dagligvarekjede vil bruke store summer på å kjøpe avansert utstyr og å belønne forbrukerne når de tar med seg søpla til butikkene, så lenge de kommunale innsamlingsordningene stort sett fungerer godt?
Geir E. Sæther, direktør med ansvaret for det Tomra regner som småbutikksegmentet, forklarer det med å vise til de store, internasjonale konsernenes hjemmesider:
- Se på Wal-Mart,Tesco, Marks & Spencer eller Coca-Cola. Alle er opptatt av miljøet og bruker masse penger på miljøtiltak. Det får forbrukerne til å synes godt om konsernet, og det skaper lojalitet. De store konsernene bruker markedsføringsbudsjettet på miljøløsninger, forklarer Geir E. Sæther, som mener det er en god løsning også for norske dagligvarekjeder.
Rydder
Hyggelige bieffekter er at returområdet blir ryddigere og at materialene kan selges til ny bruk. Når kunden får noe tilbake for alt som puttes på riktig sted, ligger det ikke rundt panteautomaten og slenger, og det havner heller ikke i feil dunk. Og ikke minst: Når plast, aluminium, glass eller stål er sortert og eventuelt komprimert eller skåret opp, så får jo butikken betalt for materialet. At kiloprisene vil stige i fremtiden, er ikke noe dristig tips.
Da er det bare renholdet inni maskinen som står igjen. Alle som tar imot tomemballasje, vet at det kan være en krevende jobb. - Da går det an å inngå en egen serviceavtale som inkluderer vask, understreker Sæther.
Resirkuleringssentrene er store, og neppe noe for enhver nærbutikk. - Men den kunne passe godt på Coop Obs Lade, for eksempel, sier Geir E. Sæther. Han minner om at svært mange både store og små butikker allerede har igloer eller andre resirkuleringsløsninger ute på parkeringsplassen.
