Matvett for næringslivet: På matsvinn.no kan du se Format-prosjektets animasjonsfilm som skal gjøre matindustri og dagligvarehandel oppmerksomme på at de står for ca. 128 000 tonn av det totale matsvinnet i Norge.

Nyheter

«Best før»-skrekken avtar

Fra 2010 til 2014 er det betydelig færre som sier de alltid kaster mat som er utgått på dato.

Publisert Sist oppdatert

Forskerne skal se på om holdbarhetstid påvirker mengde matavfall, hvordan forbrukerne håndterer åpne pakninger, om de trenger bedre veiledning om oppbevaring, og de skal se på selve regelverket. De videre undersøkelsene skal også kartlegge matavfall direkte knyttet til datomerking både i handel, industri og hos forbruker.

Ifølge seniorforsker, Ole Jørgen Hanssen fra Østfoldforskning må man se mer på rotårsakene til matsvinnet.

– Her er det mange paralleller fra produsent, butikk og til forbruker, sier Hanssen, og forklarer at det handler om bestillingsrutiner, og at man handler inn mer enn man trenger, at enhetene er for store, både som f-pak og d-pak, at man glemmer hva man har på lager, samt overproduksjon, sier Hanssen.

– Kampanjer er en utfordring og vi har alle et innebygget hamstrings-gen. Det er viktig å se på varer med høy omsetning, fordi de står for mesteparten av svinnet, fortsetter han.

«Utgått på dato» er viktigste årsak til at matsvinn oppstår i hele verdikjeden. Men forskerne kan konstatere at fra 2010 til 2014 er det en betydelig nedgang av folk som sier de alltid kaster mat som er utgått på dato. Prosentandelen har gått ned fra nesten 35 til 23.

– 12 prosent nedgang i andelen som alltid kaster mat som er utgått på dato er ganske betydelig, sier Hanssen, men understreker at det ikke betyr at vi kaster mindre mat.

– Jeg sa ikke at vi kaster mindre, men at vi kaster mindre bare på grunn av datomerking. Plukkanalyser vil gi mer svar. Men det at folk sier de er blitt bedre, er et bra bidrag i seg selv. Det indikerer at vi er på rett vei og har fått mer fokus på matsvinn, sier Ole Jørgen Hanssen.

Powered by Labrador CMS