Nyheter
Billig mat?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Maten i Norge har aldri vært billigere, og forbrukerne har aldri brukt mindre av pengene på å kjøpe mat. Det er en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå som konkluderer på den måten. Men vi har hørt det mange ganger før: Sammenlignet med hva folk i Norge tjener, er maten svært billig. Spesielt Norsk Landbrukssamvirke har gjort det til en årlig foreteelse å offentliggjøre undersøkelser som sier det samme. Forbrukerne i Norge har det ikke direkte vondt, og de trenger ikke å slite seg ut for å skaffe seg nok mat til å overleve, og til og med til å hygge seg med maten. Det er ingen tvil om at tallene er riktige. Men hvor riktig er det å bruke dem på den måten?
Hvis man skal si noe om hvor rik eller fattig gjennomsnittsforbrukeren er sammenlignet med folk i resten av verden, er dette en fornuftig måte å finne ut av det på. Men hvis man bruker det som argument for at norske forbrukere bør handle maten sin i Norge, eller til og med for at myndighetene gjør nok for å stoppe grensehandelen, er argumentet dødt og ubrukelig. Når Ola og Kari skal ta seg en tur til Svinesund, er det ikke fordi de bruker så stor del av inntekten sin til å handle mat på norsk side av grensen, eller fordi maten er så dyr i Norge målt i arbeidstimer. Det er mye enklere enn som så: Vi har så mange kroner i lommeboken. Hvor får vi mest for kronene? Når grensekundene reiser til Sverige eller Finland, er det jo ikke arbeidstimer de har i lommen og skal betale med. Det er kroner. Og selv om de får mye ut av arbeidstimene sine når de handler på norsk side av grensen, får de enda mer ut av timene når de arbeider på norsk side og handler på svensk side.
Myndighetene og andre som mener at det ikke er grunn til å gjøre noe med avgifter eller råvarepriser i Norge, må ikke gjøre det så komplisert. Det hjelper ikke å lage regnestykker og statistikk når forbrukeren ikke trenger å tenke på mer enn to ting: Hvor mye penger har jeg, og hvor får jeg mest ut av dem? Bruk gjerne «arbeidstimer for maten»- eller «andel av totalinntekten til mat»-tallene i en diskusjon om velstand og fattigdom. Men i debatten om grensehandel har de ingenting å gjøre.
